Hvilke hjelpemidler finnes?

Det finnes mange ulike kommunikasjonshjelpemidler, og de kommer som papirløsning, som nettbrett og med øyestyring. De er i stadig utvikling, og det dukker ofte opp nye produkter på markedet. Det kan være vanskelig få oversikt over alle produktene, produsentene og maskinvarene som finnes.

NAV bør ha både oversikt og kunnskap til å hjelpe til på dette området, og også til å hjelpe til med å finne den beste løsningen til det enkelte barnet. Noen produkter er prisforhandlet, men det bør tas høyde for at den enkelte bruker kanskje har behov for en annen løsning. Under finner du en enkel oversikt over noen av de høyteknologiske løsningene med tilhørende programvarer, og tilhørende symbolbanker.

 

Firma	Tobii	Cognita	Cognita	Abilia	Normedia
Programvare	Communicator	Grid	Mindspeak	Rolltalk designer	Widget Go
Symbolbank	PCS/symbolsticks	PCS	Egen symbolbank	PCS	WLS

 

Ulike firmaer har sin egen tekniske løsning (selve maskinen, eller “dataen” om man vil). Den enkelte talemaskin har en spesifikk programvare som inneholder en symbolbank. Når maskinvaren er på plass og man har bestemt hvilken type symboler som er best å bruke, kan man begynne å bygge et språk. Språket bygges opp etter ulike metoder. Noen av de mest brukte og kjente er Me Too, POD, Askeladden, Rogalandsmodellen og Mindspeak.

Partnerfortolket kommunikasjon

For barn som uttrykker seg non-verbalt gjennom kroppsspråk, mimikk, gester eller lyder kan «partnerfortolket kommunikasjon» være nyttig. Ved hjelp av kommunikasjonsappen «Kjenn meg» kan barnets nærpersoner gjøre videoopptak hvor de forklarer barnets uttrykk.  Slik kan andre bli kjent med barnet og få hjelp til å forstå hva barnet ønsker å kommunisere i ulike settinger. En slik kommunikasjonsløsning krever at barnets nærpersoner er særlig lydhøre og oppmerksomme overfor barnets måte å uttrykke seg på.

Statped har laget denne videoen om partnerfortolket kommunikasjon.

Økonomiske forhold bør ikke spille inn når man velger et så viktig hjelpemiddel.

Barnehage eller skole har ikke anledning til å velge hjelpemiddel for barnet, ut ifra hva de allerede har kompetanse på. Det er nedfelt i lovverket at valg av kommunikasjonsform må man ta hensyn til hva som er egnet for barnet, og ikke hva skolen eller barnehagen ønsker å ta i bruk.