Hvor tidlig kan man starte med ASK?

Hvor tidlig kan man starte med ASK?

Fagpersoner er enige om at man ikke kan starte for tidlig med ASK. Barn kommuniserer fra de er født, med bevegelse, blikk og etter hvert gester og babling. Noen barn begynner å si de første ordene rundt ettårsalderen. Målsettingen for når ASK-tiltak skal starte er «tidlig innsats». Det betyr at man skal starte tidlig i barnets liv med ASK. Oppstart kan skje før det er helt sikkert at barnet trenger ASK. Det er ikke riktig å vente helt til skolestart.  

De første seks leveårene i et barns liv er utviklingen stor når det gjelder kommunikasjon, kognisjon og motorikk. Språk lærer vi best når vi er små, og det gjelder også når det kommer til ASK.

Det er grunn til å anta at ved tidlig innsats kan man forhindre eller minske typen atferdsvansker som oppstår fordi barnet ikke forstår eller har problemer med å uttrykke seg.

Foreldrenes rolle

Som oftest er det foreldrene som oppdager at barnet har forsinket språkutvikling. For noen barn er det forventet, ut fra CP-skadens omfang eller fordi barnet har hatt problemer med å die og spise. I andre tilfeller er ikke foreldrene forberedt, og trenger å ta opp bekymringen med fastlege, helsestasjon, habiliteringstjenesten eller i barnehagen.

Enkle ASK-tiltak, som bruk av bilder for å støtte kommunikasjonen med barnet, kan settes i gang med en gang. I ventetiden før barnet er utredet, vil foreldrene så smått begynne å lære om ASK. Dersom det er grunn til å fortsette med ASK-tiltak, har foreldrene behov for mer systematisk veiledning og opplæring. 

Foreldrene påtar seg i noen tilfeller rollen som både fagpersoner og pådrivere i oppfølgingsprosessene rundt ASK-bruken. De tilegner seg mer kunnskap om ASK enn fagfolkene rundt. Foreldrene kan være dyktige språkpedagoger. De skaffer seg oversikt over ASK hjelpemidler, lager ASK materiell og kommunikasjonsbøker, programmerer talemaskiner og lærer opp ressurspersoner rundt barnet.

Med tiden kan alle disse rollene påføre foreldrene mye stress. Særlig om de opplever at ansvaret blir for stort, eller at det blir liten tid til søsken og parforhold.

Både barn og foreldre har rettigheter når det gjelder ASK. Denne retten er forankret i lovverket.

Hvordan komme i gang tidlig?

Å komme i gang tidlig med ASK innebærer at det blir tilrettelagt for at barnet kan bruke sin kommunikasjonsform på alle arenaer: hjemme, i barnehage, på fritiden, hos besteforeldrene sine og så videre. Det krever også at barnet får opplæring i sin måte å kommunisere på. Vi ser på det som en naturlig prosess når et lite barn skal lære å snakke med munnen sin. Men faktisk er det en lang og omfattende prosess hvor vi modellerer lyder for barnet. Barnet hermer, og forsøker igjen og igjen å forme lyden til et ord. Samme tilnærming må vi ha til barn som bruker ASK.

De voksne rundt barnet skal modellere, og barnet skal aktivt lære å bruke for eksempel et symbol. Jo flere som gis tilgang til barnets måte å kommunisere på, desto større språkmiljø skaper vi rundt barnet.

Barn og nærpersoner tar tur i samtalen ved aktivt å bruke barnets ASK-vokabular, egentlig på samme måte som vi gjør naturlig i samtale med det lille barnet. Det er ikke nok for barnets språkutvikling at foreldre gjentar det lille barnets babbel til de ordene vi tror barnet ønsker å si. I tillegg utvider mor og far med nye ord, stiller spørsmål til barnet og uttrykker følelser i ord for å få fram hva barnet føler, opplever, liker og synes er morsomt. På denne måten lærer barn at dyr er en kategori med mange forskjellige dyr, og drikke kan være vann, melk, juice eller brus. Slik viser vi språkets oppbygging og grammatikk.

ASK har også en oppbygging og et vokabular. Det kan være komplekst med mange nyanser, eller enklere ved at det benyttes symboler og tematavler. I tillegg til å bruke talespråk, viser vi ved å bruke barnets ASK-vokabular, som i starten er bilder og symboler, men etter hvert kan utfylles med papirbaserte tematavler, nettbrett og mer avanserte kommunikasjonshjelpemidler.

Det er viktig at kommunikasjonshjelpemidlene alltid er tilgjengelige. De må utvikles etter hvert som barnets kommunikasjonsferdigheter utvikles. Dere kan for eksempel sette magnet på et symbol og henge det på kjøleskapet, for å bruke ved måltider. Og dere kan ha plastlaminerte symboler på badet, slik at dere kan samtale under kveldsbadet.

Les mer om ASK i barnehagen her.

Les mer om ASK i skolen her.

Det er nødvendig å etablere et nært og godt samarbeid mellom foreldrene og personalet rundt barnet for å tilrettelegge for et språkmiljø. PPT må involveres fra starten, eventuelt også Statped. Det må avklares hvilke roller og ansvar de ulike partene har.