Ernæring

Dårlig ernæringsstatus og manglende vekst, ofte relatert til spisevansker, er vanlig hos barn med CP.  Det å dekke energibehov og behov for vitaminer og mineraler er særlig vanskelig hos barn og voksne med mer alvorlige former for CP.

Mage-/tarmplager er vanlig hos personer med CP. Nesten hele fordøyelsessystemet vårt består av muskler, så når hjernen i større eller mindre grad mangler evnen til å kontrollere musklene i kroppen, vil også fordøyelsessystemet påvirkes. Dette kan blant annet gi seg utslag i svelgvansker, refluks og nedsatt tarmbevegelse. Nedsatt tarmbevegelse kan føre til forstoppelse, men vanligvis er forstoppelse forårsaket av inaktivitet og lavt inntak av kostfiber og væske.

Dysfagi/svelgvansker

I tygge- og svelgprosessen er over 40 muskler involvert i et finjustert samspill for at svelgprosessen skal gå riktig for seg. Personer med CP kan ha vansker med å føre maten til munnen, tygge og bearbeide maten, føre maten bakover mot svelget, sette i gang svelgrefleksen og videre få maten trygt gjennom spiserøret ned til magesekken. Endringer i ansikt og munn kan også gi utfordringer knytte til tygge- og svelgprosessen.

Svelgvansker hos en person med CP viser seg ofte gjennom en historie med spisevansker, langvarige måltider, feilernæring og/eller gjentatte lungebetennelser. Større grad av svelgvansker ses ved økt alvorlighetsgrad av diagnosen. Medisiner for å redusere muskeltonus hos personer med mye spasmer kan også øke risiko for svelgvansker.

Mange med svelgvansker opplever å sette mat og drikke i vrangen. Når mat og drikke går over i luftveiene, kalles det aspirasjon. Enkelte matvarer og helt tyntflytende drikker kan oppleves som spesielt problematiske, og det kan være økt risiko for infeksjoner og betennelse i lungene dersom man gjentatte ganger aspirerer mat og/eller drikke uten at man får det opp fra luftveiene igjen ved hjelp av hosting.

Det er ikke alltid hosterefleksen utløses ved aspirasjon. Små mengder av drikke eller mat kan gå over i luftveiene uten at personen merker det selv. Dette kalles stille aspirasjon. Mistanke om stille aspirasjon stilles ved gjentatte luftveisinfeksjoner. En logoped kan utrede for aspirasjon ved hjelp av videofluoroskopi. Dette er en undersøkelse som gjøres ved at personen svelger mat og drikke med ulike konsistenser tilsatt kontrastvæske, samtidig som det gjøres en røntgenfilming av svelgprosessen. Ved hjelp av kontrastvæsken kan logopeden se hva som havner i magesekken, og hva som eventuelt havner i luftveiene.

En person med svelgvansker vil kunne ha negative assosiasjoner til måltidssituasjonen på grunn av vansker med å spise og frykt for aspirasjon. Enkelte vil også kunne utvikle aversjon mot visse matvarer man har hatt ubehagelige opplevelser med. Dette kan særlig gjelde mat som lett faller fra hverandre i munnen, mat som kleber og matvarer/retter som består av flere ulike konsistenser i en og samme matvare/rett. Aversjon mot visse matvarer kan føre til underernæring/feilernæring og dehydrering.

Kostråd ved svelgvansker

Unngå mat som faller fra hverandre, som stekt kjøttdeig, tørt smulete brød, kjeks, ris uten saus, erter, mais, hakket frukt eller grønnsaker, nøtter, mandler osv.

Unngå mat som kleber, som peanøttsmør, loff eller hveteboller, potetmos, brunost, kokte bønner, bananer, roast beef osv.

Ved problemer med å svelge vanlig mat, anbefales konsistenstilpasset mat

Tyktflytende drikker er enklere å kontrollere i svelgprosessen enn tyntflytende drikker som for eksempel vann, saft og brus

Ved svelgvansker kan det være nyttig å konsistenstilpasse mat og drikke. Tyntflytende drikke kan gjøres mer tyktflytende ved hjelp av kommersielle fortykningsmidler som fås på apotek. Disse gir ingen endring av smak eller næringsinnhold. Mat kan moses med stavmikser for å gi en mer enhetlig konsistens, og eventuelt fortykkes.

For en person med svelgvansker er det i tillegg viktig å tenke på riktig sittestilling, spiseteknikk, rolige omgivelser og nok tid til måltidet. Hvis svelgvanskene blir så store at matinntaket ikke dekker kroppens behov for energi og væske, og stress rundt måltidssituasjonen går utover livskvaliteten, eller risiko for aspirasjon blir så omfattende at inntak av mat og drikke gjennom munnen ikke er forsvarlig, anbefales bruk av sondeernæring. Sondeernæring er mating med tyntflytende næring via en tynn plastsonde direkte til magesekken.

Gastroøsofageal refluks

I overgangen mellom spiserøret og magesekken finnes det en lukkemuskel (øsofageal sfinkter) som skal hindre innholdet fra magesekken i å strømme tilbake til spiserøret. Når denne lukkemuskelen er svekket som følge av sykdom, kan gastroøsofageal refluks forekomme. Skoliose og forstoppelse er vanlige følgetilstander av CP som kan forverre refluksproblematikk.

Gastroøsofageal refluks betyr tilbakestrømming av innholdet i magen (gastro) til spiserøret (øsofagus). Når maten kommer ned i magesekken, blandes den med sterke syrer som kroppen produserer for å bryte ned maten. Hvis surt mageinnhold strømmer tilbake til spiserøret, kan dette medføre syreskader på spiserøret. Dette kan oppleves som smertefullt og ubehagelig. Dersom spiserøret utsettes for syreskader over lengre tid, kan det forekomme arrdannelse. Dette vil gi et trangere spiserør, og kan medføre svelgvansker (dysfagi).

Refluks er særlig vanlig hos spedbarn og småbarn, men kan også forekomme hos voksne. Refluks kjennes som halsbrann eller sure oppstøt og symptomer kan være smerter/ubehag knyttet til måltider, gulping/oppkast og dårlig ånde. Dersom en person har vansker med å sette ord på følelser, kan atferdsendringer være uttrykk for smerter og ubehag knyttet til refluks. Små barn trenger ikke ha vedvarende gulping selv om det foreligger refluks. Disse kan vise smerte og ubehag gjennom gråt, irritabilitet eller søvnvansker. Ofte kan man også se grimaser/smerteuttrykk i ansiktet under og etter måltid. Noen kan ha respiratoriske symptomer som hvesende pust, som i noen tilfeller kan forveksles med symptomer på astma.

For å påvise refluks utføres en 24-timers pH-registrering. Et tynt rør føres ned i spiserøret via nesen hvor den skal ligge i 24 timer. Denne registrerer pH (surhetsgrad) i spiserøret. Mange med refluks har behov for og god nytte av medikamentell behandling i form av syrehemmende eller syrenøytraliserende medisiner.

Det er allikevel greit å være klar over enkelte kostfaktorer som kan forverre refluksproblematikk. Store måltider, fet og sukkerrik mat og drikke kan gi forsinket magesekktømming, slik at maten ligger lenger i magesekken og potensielt kan føre til refluks. Det kan være lurt å unngå syrlig mat og drikke (f.eks. sitrusfrukter, appelsinjuice) og sterke krydder, da dette virker irriterende på et allerede sårt spiserør. Dersom man er sår i spiserøret, tåles mild, myk og fuktig mat best.

Kostråd ved Gastroøsofageal refluks

• Det anbefales å spise små, hyppige måltider med vanlig, sunn mat.
• Unngå sene måltider, store måltider med mye fett og sukker, syrlig mat og drikke og sterke krydder.
• Å holde seg oppreist en stund etter måltidet og unngå klær som strammer rundt magen kan hjelpe.
•  Mange har effekt av å ligge med hodeenden noe hevet om natten.
• For spedbarn eller personer som bruker sondeernæring, finnes egne morsmelkerstatninger og sondeløsninger som kan hjelpe ved refluks. Disse er spesielle ved at de er tyntflytende i flasken, men tykner i magesekken og vil dermed ikke like enkelt kunne gå opp i spiserøret.

Forstoppelse

Forstoppelse er et vanlig problem for både barn og voksne med CP. Langvarig forstoppelse kan gi nedsatt appetitt og generell mistrivsel, magesmerter, forverring av refluks og personer med epilepsi kan oppleve økt anfallsfrekvens.

Forstoppelse kan komme av ulike årsaker som inaktivitet eller immobilitet, nedsatt magesekktømming og tarmbevegelse, bivirkning av medisiner eller lavt inntak av kostfiber på grunn av konsistenstilpasset mat som ofte er lav på kostfiber. Den mest vanlige årsaken til forstoppelse er lavt væskeinntak. Dette kan skyldes søling i forbindelse med drikking på grunn av dårlig leppelukke eller hodekontroll, eller lavt væskeinntak på grunn av svelgvansker.

Maten vi spiser er av stor betydning for hvor lett vi får forstoppelse. Kostfiber øker volumet i tarmen, stimulerer tarmbevegelse og gjør avføringen mykere ved å binde til seg vann, forutsatt at det er tilstrekkelig med vann i tarmen samtidig. Kostfiber finner man i frukt, grønnsaker, belgvekster og grove kornprodukter. Dersom man øker fiberinntaket uten samtidig å øke væskeinntaket, kan dette bidra til at avføringen blir hard og stopper opp i tarmen.

Kostråd ved forstoppelse

• Enkelte matvarer er kjent for å kunne virke stoppende, for eksempel blåbær, modne bananer og fine kornprodukter som loff, vafler/pannekaker, ris og pasta. Inntaket av disse bør derfor begrenses.
• Eksempel på drivende matvarer er avokado, kiwi og tørket frukt som svisker, aprikos, rosiner og fiken.
• Regelmessige måltider og toalettvaner er nyttig for å forebygge forstoppelsesproblematikk.
• Fysisk aktivitet er effektivt ved at det stimulerer tarmbevegelsen. Personer som ikke kan stå selv, kan oppleve god effekt på fordøyelsen ved å komme opp i et ståstativ eller bruke walker.
•  For personer som bruker sondemat, anbefales sondeløsninger som inneholder fiber.

Hvis ovennevnte tiltak ikke lar seg gjennomføre eller har fullgod effekt, kan det være aktuelt med bruk av avføringsmidler i kombinasjon med rådene for mat- og væskeinntak. Først og fremst anbefales volumøkende avføringsmidler, da disse ikke er vanedannende. Eksempler på volumøkende midler er loppefrø, Lunelax og Vi-Siblin. Laktulose er en annen type avføringsmiddel som heller ikke er vanedannende. Avføringsmidler som er mer vanedannende anbefales ved akutte situasjoner og ikke til langtidsbruk.

Her kan du lese mer om barn og ernæring.

Her kan du lese mer om voksne og ernæring.