EVA BUSCHMANN: - Opptatt av mulighetene

– Det har vært lærerikt, givende og krevende. Alt samtidig, og mer eller mindre, i ulike faser, oppsummerer hun.

Avgjørende pensjonsordning

Pensjonsordningen har styrt tidspunktet for når generalsekretæren nå velger å pensjonere seg. Opprinnelig hadde hun tenkt å fortsette en stund til.

– Jeg er frisk og hadde jo tenkt til å fortsette til jeg var 70 og et halvt år. Men for akkurat mitt årskull er det blitt slik at vi taper på å jobbe etter fylte 69 år og tre måneder.

Et stort mangfold

– CP-foreningen er en organisasjon med folk i mange ulike livssituasjoner. Vi har et stort mangfold i medlemsgruppa vår, og det å se ressursene hos folk har gjort arbeidet lærerikt og givende. Det interessepolitiske arbeidet blir aldri ferdig, for det er alltid noe vi kunne gjort bedre. Det er kanskje ikke for alle, men dette har gitt meg motivasjon i hverdagen, og jeg har trivdes med det, sier Buschmann.  

Som generalsekretær i CP-foreningen har hun deltatt i mange ulike fora, forskningsarbeid og offentlig politikk for å bedre vilkårene til medlemsgruppa.

– Det har vært en viktig driver i mitt arbeid, og det har gitt meg muligheten til å arbeide med noe meningsfullt. Så er det frustrerende at jeg har jobbet for å bedre situasjonen til de voksne fra den dagen jeg var inne i organisasjonen, og vi holder fortsatt på. Hvis man ikke skal bli desillusjonert, må man ha et realistisk forventningsbilde. Selv om jeg mener det også er sunt å være utålmodig, sier Buschmann.

Hun trekker fram at hun ikke har vært alene om arbeidet.

– Det har vært stimulerende å jobbe sammen med ansatte, tillitsvalgte og andre organisasjoner. Det gir større gjennomslagskraft når vi er flere, sier hun.

Kognitiv kartlegging inn i oppfølgingsprogrammet

På spørsmål om hva hun er mest stolt av å ha oppnådd i perioden som generalsekretær, nevner hun innføring av CPCog og kognitiv kartlegging.

– Arbeidsgruppa for CP Norden satte seg fore å få i gang kognitiv utredning, i tillegg til den motoriske utredningen som var etablert. Æren for at det nå finnes en kunnskapsbasert oppfølgingsprotokoll er det nevropsykologene som skal ha, men vi i de nordiske organisasjonene jobbet sammen om å få satt i gang arbeidet. 

Spesielt én hendelse har festet seg hos generalsekretæren fra tiden hun var ny i organisasjonen.

– Det var under et årsmøte i Nordland hvor likepersonarbeid var tema. Der var det en person som fortalte om hvordan det var å bli mistolket og nedvurdert av omgivelsene, og hvordan det var å bli oppfattet som utviklingshemmet uten å være det. Det ble helt elektrisk i rommet under denne talen. Og jeg tenkte at dette var et viktig tema! Det at folk blir diskriminert på grunn av fordommer og har kjent på det gjennom hele voksenlivet sitt, forteller Buschmann.

Kampen om likestilling er ikke over

Derfor har også arbeidet for å motvirke fordommer og fremme likestilling vært meningsfullt.

– Kampen om likestilling handler om mange ting, nå gjelder det å få FN-konvensjonen inn i menneskerettsloven. Vi må lykkes med det, fordi det vil gi en viktig signaleffekt, sier hun.

Buschmann understreker også at ungdomsnettverket CPU er svært viktig for organisasjonen.

– Jeg er glad for at vi har et aktivt ungdomsnettverk som bidrar til å bygge organisasjonen, både interessepolitisk og organisatorisk. Det er så mange dyktige ungdommer i vår organisasjon, de er reflekterte og tar så godt vare på hverandre. Det er enestående sløsing med ressurser at ikke flere kommer i jobb.

Som generalsekretær har hun fått lære mye om hvordan hjernen fungerer, og hun har fortsatt et stort engasjement for forskning og kunnskapsutvikling.

– Nevrologi er et spennende fagområde, og det kommer stadig ny forskning. Så har det ikke kommet så mange gjennombrudd når det gjelder CP. Takket være arbeidet med registeret øker også forskningen. De som jobber med det fortjener mer ressurser og mer honnør, sier hun.

– Nysgjerrig på hva som åpner seg

Når CP-bladet går i trykken er det fortsatt noen måneder igjen av arbeidsperioden. Eva Buschmann har derfor ikke rukket å tenke så mye over at pensjonisttilværelsen nærmer seg. Hun skal også fortsette som leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ut perioden.

– Det er vanskelig å se for seg nå, men jeg tror det blir fint å ha mer tid. Man må skape sin egen hverdag og fylle dagene med mening, har jeg hørt. Jeg liker å være ute og holde meg i form. Jeg bor også i en stor by med mange muligheter. Og jeg har stor glede av å lese. Nå er jeg mest nysgjerrig på hva som åpner seg.

Eva Buschmann har ikke for vane å se seg tilbake, men liker bedre å se framover.

– Jeg er opptatt av mulighetene, og alt som ligger foran meg, avslutter hun.

Saken sto på trykk i CP-blad nr. 2 2024.