PER YNGVE LARSEN: - Frihetsfølelse med RaceRunning

Da den norske troppen i Race Running (RR) deltok på internasjonalt stevne i Danmark i juli knuste de alle tidligere rekorder. De 8 deltakerne leverte over all forventning, og sørget for et skikkelig medaljedryss. Nå håper de flere vil bidra.

For selv om RaceRunning-miljøet foreløpig er ganske lite i Norge, er merittlisten lang. Spesielt denne sommeren har vært svært innbringende på medaljefronten – med gjeve valører ved flere arrangementer. Først ved et internasjonalt stevne i København i juli og deretter i EM i Berlin i august.

I København tok det helt av, der tok nemlig den norske delegasjonen hele 6 gull, 8 sølv, 4 bronse og satte 2 verdensrekorder.

RaceRunning hvor utøveren løper ved hjelp av en løpesykkel. Det er i Norge hovedsakelig to RR-miljøer - et Steinkjer og et i Sandefjord. Steinkjer har holdt på lengst, og har ni utøvere. I Sandefjord er de tre utøvere som trener sammen 1-2 ganger i uken hele året.

 CP-bladet ble med to av sommerens medaljevinnere, Per Yngve-Larsen (45) og Marte Aasvang (23), på trening på friidrettsbanen Bugårdparken i Sandefjord. I strålende ettermiddagssol øves og terpes det på teknikk, utholdenhet og å starte, stoppe og sparke i fra. De suser forbi i et forrykende tempo - frem og tilbake, frem og tilbake. Og selv om svetten renner, sitter smilene og latteren løst.

Frihetsfølelse

Per Yngve Larsen fra Nøtterøy i Vestfold tok sølv på 100 meter i sin klasse på et internasjonalt stevne i København i juli. Andpusten tar han seg en liten pause fra treningsøkten, og forteller:

- Selvsagt er det moro med medaljer, rekorder og konkurranser, men det er ikke det som er viktigst for meg. RR betyr mye for meg også utenfor banen, og gir meg en enorm frihetsfølelse. Det er en unik følelse å kunne bevege meg uten rullestol over så store distanser – helt på egenhånd! For meg er det frihets – og mestringsfølelsen som er hovedgrunnen til at jeg driver med dette.

Han har CP og bruker elektrisk rullestol, men med RaceRunneren beveger han seg helt på egenhånd og det går raskt.  For 1,5 år siden fikk han sin første RR-sykkel – og det tok ikke lang tid før den nye sykkelen hadde vært Tønsberg rundt.

- Etter jobb kan jeg kjøre rullestolen opp i garasjen, sette meg på min RR-sykkel og løpe meg en tur enten utover Nøtterøy eller i Tønsberg. Jeg kommer aldri til å glemme første gang jeg løp over Tønsberg Brygge og endelig kunne møte folk i øyehøyde – det var ubeskrivelig.

Per Yngve Larsen

Utholdenhetstrening

45-åringen har drevet med annen paraidrett tidligere, men poengterer at RR gir ham noe helt annet enn andre idretter har klart.

- Det er nydelig med utholdenhetstrening, og dette er det eneste jeg har prøvd hvor jeg får tatt meg skikkelig ut fysisk, sier han.

Per-Yngve har også i løpet av det halvannet året han har drevet med RR merket flere positive endringer i kroppen.

- Jeg får mer energi, sover bedre og blir sterkere. I travle perioder er det ikke alltid jeg får tid til så mange turer som jeg ønsker, og da lengter jeg etter å komme mer opp på sykkelen, sier han.

Prosjektet RaceRunning er et toårig prosjekt som i år fikk støtte fra ExtraStiftelsen og LNU – Herreløs arv. Norges Friidrettsforbund ønsker å gi flere personer med funksjonsnedsettelser en mulighet til å trene, og RR er en ny øvelse innen friidrett som senker terskelen til barn og unge med en funksjonsnedsettelse, til deltakelse i idretten. RR er spesielt egent for mennesker med CP, uavhengig av alvorlighetsgrad, som ellers har få muligheter til å drive med kondisjonsidrett.

- CP er hovedmålgruppen, men RR kan også passe for personer med MS og andre muskelsykdommer. Det eneste som kreves er vilje og noe beinstyrke – for utøveren må kunne skyve fra med foten, forteller fagkonsulent i Vestfold idrettskrets, med ansvar for paraidrett i Buskerud og Vestfold, Anne Katrine Aas.

Hun understreker at det er stor bredde i idretten internasjonalt og at RR passer for alle grader av CP. På stevner og konkurranser er utøverne klassifisert og delt inn i klasser, og hver klasse har utøvere med relativt likt utgangspunkt når det gjelder funksjonalitet.

Vil nå ut til flere

I 2018 har prosjektet oppstart i Buskerud, Vestfold og Telemark – og i 2019 videreføres aktivitetene i Oslo og Akershus.

- Det er ingen hemmelighet at rekrutteringen har gått litt sakte, og det skyldes at det er utfordrende å nå ut til de dette kan være aktuelt for, sier Aas.

I sommer ble det gjennomført friidrettsdager på to av CP-foreningens sommerleire, og interessen for RR var stor blant deltakerne. Nå håper friidrettsforbundet at enda flere vil prøve og at Norges RR-miljø snart kan bli like stort som i våre naboland.

Tilbake til treningsøkten på Storstadion i Sandefjord. I dag har det i tillegg til medaljevinnerne kommet tre unge jenter som vil prøve seg på RR-syklene. Mens de løper rundt på banen, står familie og assistenter og heier og hjelper til, noen fra sidelinjen – mens andre deltar aktivt ute på banen.

Fagkonsulent Anne Katrine understreker at nettopp dette er viktig, at apparatet rundt også er klare for å brette opp ermene.

- At foreldre, søsken, assistenter og andre også er «på» – det er en helt avgjørende faktor for å få dette til.

Dedikert

I den ene enden av banen er det en som står konsentrert og øver på startteknikk. Hun teller ned og sparker i fra. Igjen og igjen. Det er 23 år gamle Marte Aasvang fra Stokke. Hun har tatt tre medaljer i sommer, og satt verdensrekord på 800 meter. Det krever dedikasjon.

- Jeg trener 5-6 ganger i uken og hver økt er på 1,5-2 timer, forteller hun.

Marte har CP og er til daglig avhengig av elektrisk rullestol, men det er ingen hindring for å trene på toppidrettsnivå i RR.

- Det er klart jeg blir sliten, men blir du ikke sliten - har det ingen effekt, sier hun lurt.

23-åringen fikk høre om RR av en god venninne som drev med dette i Steinkjer, men da hun selv skulle prøve det for første gang var hun litt engstelig og det gikk ikke særlig fort.

- Jeg trodde ikke jeg skulle klare det, og følte meg utrygg. Men du får ikke gjort noe om du ikke prøver – så jeg prøvde likevel. Det gikk forferdelig sakte. Da jeg litt senere fikk en sykkel som var tilpasset meg følte jeg meg mye tryggere og ville bare fortsette. Tempoet kom seg, heldigvis.

I likhet med Per Yngve setter også hun stor pris på frihetsfølelsen løpesykkelen gir.

- Nå kan jeg ved hjelp at løpesykkelen forflytte meg på egenhånd over lengre distanser uten hjelp, både på friidrettsbane og gangvei. For meg var dette en befriende følelse da jeg på «vanlig» måte kunne forflytte meg fra ett sted til et annet.

Nye mål

Veien fra forsiktig utprøving til seks treningsøkter i uken var kort for Vestfoldingen.

- Jeg fikk fort fremgang og treningen hjalp også på andre ting enn bare kondisjonen. Jeg fikk bedre tale, bedre blodsirkulasjon, mindre spastisitet og mer styrke i bein og overkropp. Dette har vært vinn-vinn for meg.

Siden høsten 2017 har Marte trenet sammen med den erfarne friidrettstreneren Gunnar Hansen fra IL Runar, som har funnet treningsmetoder som fungerer bra for henne.

- Med hans hjelp har jeg blitt sterkere og funnet de rette teknikkene for å kunne løpe raskest mulig. Og raskere skal det bli.

For medaljefangsten har virkelig gitt mersmak. Treningen fortsetter og det er ikke akkurat små mål hun har satt seg for tiden fremover.

- Jeg satser for fullt og håper på medalje både i neste para-VM og i para-OL!

 

Tekst og foto: Heidi Østhus Erikssen