HELGE OG SILJE JOHANNE: Fant tonen på Risøya

CP-bladet møter paret i Horten, hvor de har bodd sammen i ett år. Det var i juni i fjor at Helge pakket sakene sine, solgte leiligheten i Stavanger og vendte nesa østover mot et liv sammen med sin store kjærlighet.

– Vi er ikke så gode på timeline, svarer Silje på spørsmål om når paret bestemte seg for å satse på hverandre.

– Da er det greit å bruke Midgardsblot som et utgangspunkt, sier Helge og forteller om metalfestivalen som arrangeres i august hvert år. Det var her han møtte Silje igjen for snart to år siden, etter mange år fra hverandre.

Møttes på sommerleir

Paret møttes for første gang på sommerleir for barn og unge på Risøya folkehøyskole i 2000.

– Vi ble bestevenner ganske fort, for vi har alltid hatt felles interesser, sier Silje og fortsetter:

– Leirene var sommerens høydepunkt for meg. Der møtte jeg de gode vennene jeg hadde i oppveksten og fikk det samholdet som jeg ellers i hverdagen følte at jeg manglet.

– Det var mye det samme for meg. På den tiden hadde jeg ikke det samme sosiale nettverket som jeg har i dag, sier Helge.

Første gang de turte å definere seg som noe mer enn veldig gode venner, var i tenårene.

– Men vi fant ut at avstanden mellom Oslo og Stavanger er veldig stor og vi var veldig unge. Det føltes vondt at Helge var i Stavanger og jeg var i Oslo. Vi hadde bare ett holdepunkt hvor vi møttes og det var på Risøya, sier Silje.

– Da var vi ikke voksne nok til at vi hadde egen økonomi og kunne reise for å treffe hverandre, så et avstandsforhold fungerte ikke, sier Helge. 

Flyttet til Stavanger

I 2005 begynte Silje på folkehøyskole på Moi, som ligger mellom Stavanger og Flekkefjord.

– Du begynte der rett etter at vi ble for gamle til å dra på leir. Det var kjempetrist at vi ikke kunne møtes der lenger, sier Helge.

– Men så ble det mye lettere å gå inn i et forhold da jeg hadde bestemt meg for å gå på folkehøyskole, sier Silje. At hun bodde på Moi, gjorde det enklere for dem å treffes.

Etter året på folkehøyskole sto paret på nytt overfor et valg, da Silje egentlig skulle flytte tilbake til Oslo.

– Denne gangen var det enda vanskeligere, fordi vi hadde blitt så tette, sier Silje og legger til: 

– Det var sikkert fordi vi har den funksjonsnedsettelsen vi har også. Bare det å være ungdom med CP er ganske krevende.

Derfor valgte hun å flytte til Stavanger, for å være nærmere Helge.

– Da var vi sammen i fire år. Det ble slutt fordi vi så for oss ulike ting i fremtiden, ikke fordi følelsene var borte. Derfor har det nok alltid ligger der i bakhodet på begge to, sier Silje. 

Hun dro tilbake til Østlandet og Helge fortsatte livet på Vestlandet, men det var alltid en følelse av å ha noe uoppgjort.

Ulike drømmer

Bruddet var vanskelig for begge, men aller tyngst var det for Silje.

– Jeg reagerte veldig kraftig og prøvde å komme meg videre med å finne noen som hadde de samme, gode verdiene som Helge har, men som også ønsket det samme for fremtiden som meg, sier Silje.

– For å kalle en spade en spade, så var vel den største uenigheten mellom oss på den tiden at du ville ha det klassiske familielivet med barn og hele pakken, sier Helge og ser på kjæresten sin før han fortsetter: 

– Jeg synes det er viktig å snakke om, fordi jeg kjente veldig på at vi er to personer som begge har CP og utfordringer i våre egne liv, og så skulle vi ta ansvar for ett liv til. Det klarte jeg ikke.

Silje nikker og legger til:

– Helge var nok litt mer realistisk enn meg på den tiden.

Forstår hverandre

– Det vi begge ønsker for fremtiden nå, er den tryggheten vi har sammen og den kjærligheten vi føler for hverandre. Det veier tyngre enn alt annet, sier Helge. 

Samstemte planer for fremtiden var avgjørende for at det skulle bli de to igjen.

– Nå føler jeg at vi begge jobber mot samme mål og at vi står mye sterkere enn tidligere, sier Helge.

– Enig! Det tok bare litt lang tid før jeg klarte å se det selv. Jeg måtte erfare ting for meg selv og finne ut hva som er viktigst her i livet, sier Silje.

– Vi kjenner hverandres gode og dårlige sider og det er så mye vi ikke trenger forklare, sier Helge.

– Det er deilig å ikke måtte forklare hva CP er, fordi vi vet, sier Silje. 

I tiden før paret fant tilbake til hverandre, kom Silje inn i et destruktivt forhold.

– Det høres med til historien at når jeg hadde det på det vanskeligste, så følte jeg at den eneste jeg kunne åpne meg ordentlig til var Helge. Han kjente hele historien min fra vi var unge. Vi hadde litt sporadisk kontakt etter at det ble slutt, men det var ikke snakk om noen relasjon, for jeg var ganske sikker på at det kapittelet var over, sier hun.

– Det var du tydelig på da vi gikk fra hverandre også, at det var alt eller ingenting, sier Helge.

– Ja, for jeg var så såret. Jeg klarte ikke å bare være venn med han når jeg hadde vært kjæresten hans, sier Silje.

En ny vår

For få år siden var det Silje som tok kontakt med Helge igjen og det skulle raskt vise seg at kapittelet deres sammen ikke var helt over likevel.

– Jeg har alltid har vært glad i deg og da du tok kontakt og hadde det vanskelig, tenkte jeg at jeg selvfølgelig ville hjelpe deg, sier Helge og ser bort på Silje.

Tilfeldigvis skulle han på Midgardsblotfestivalen i Borre kort tid etter og anledningen til å møtes bød seg.

– Da sa jeg til Helge at jeg ikke kunne være hjemme, når han var et kvarter unna meg en hel uke. Jeg måtte i alle fall komme å si hei, sier Silje.

Et møte utenfor inngangen den ene dagen, førte til at hun kjøpte dagspass og ble med på festival neste dag.

– Vi fant ganske fort ut at kjemien fortsatt var der. Det var som om vi ikke hadde vært borte fra hverandre, sier Helge.

– Vi begynte rett på mimring, så på gamle bilder fra CP-leir og vi snakket mye om hvor vi sto nå med tanke på verdier. Det var egentlig ganske tilfeldig at vi møttes igjen, men samtidig tror jeg at det var meningen, sier Silje.

Forlovelse

Etter at Silje og Helge ble et par igjen har de blant annet tatt tatovering sammen. Et motiv som symboliserer skjebnen.

– Når vi hadde bestemt oss følte vi at det var skjebnen, at det var meningen at det skulle skje, sier Silje.

– Og så fikk hun seg jo en kraftig overraskelse på Midgardsblot i fjor, smiler Helge og nikker mot Silje. 

Han forteller at det tennes et stort bål på stranden hvor folk treffes på kvelden. Sammen med en kompis dro han på Vikingmarked for å finne ringer, informerte vennegjengen og samlet dem rundt bålet, uten å si noe til Silje.

– Jeg skjønte det på en måte, men jeg ville ikke helt skjønne det. Jeg tenkte «skal han være så gal?» Allerede nå, liksom, ler Silje.

– Jeg hadde bare tenkt å dulte borti Silje der jeg sto, men plutselig fikk kompisen min alle til å følge med, sier Helge, som måtte hoppe i det og fri til sin kjære med 250 tilskuere.

– Ingen på Midgardsblot gikk glipp av det, for å si det sånn, sier Silje.

Kamp mot kommunen

Nå drømmer paret om bygge nytt, tilrettelagt hus sammen. Hvor de skal bosette seg, vet de ikke enda.

– Akkurat nå er vi begge i en kamp mot kommunen når det kommer til BPA, sier Silje.

– Her har jeg virkelig blitt kappet beina av, sier Helge, som flyttet fra et stabilt vedtak i Stavanger til Horten hvor han ikke har fått innvilget en eneste BPA-time. 

Silje har bodd i Vestfold i ti år, men får kun en brøkdel av den hjelpen hun har behov for.

– Jeg føler at vi må holde ut denne kampen sammen. Jeg vil ikke at kommunen skal vinne og at vi skal gi opp hverandre, fordi vi ikke får den hjelpen vi trenger, sier Helge.

– Det er ganske brutalt. Det å ikke kunne være selvstendig er vanskelig å svelge, sier Silje.

Sterkere sammen

Til tross for motgang, har paret troen på fremtiden og gleder seg over hverdagen sammen.

– Vi klarer å dra hverandre opp og balansere hverandre på en god måte. Vi har samme type humor, er snille med hverandre og vi er trygge på hverandre, svarer Silje når CP-bladet spør hva de setter mest pris på ved hverandre.

– Jeg har alltid følt på at Silje har en sånn trygg utstråling. Selv om jeg er ganske utadvendt, så hadde jeg ikke turt å åpne meg i så stor grad hvis jeg ikke følte meg trygg, sier Helge.

– Man skal jo kunne vise det når man ikke har det bra også, sier Silje og trekker frem betydningen av at de var gode venner i mange år før de ble kjærester.

– Vi ble kjent i trygge omgivelser på CP-leir også, hvor fokuset ble tatt bort fra at vi har en funksjonsnedsettelse, sier hun.

– Nå tåler vi hverandre og er glade i hverandre på både gode og dårlige dager. Vi vet hva som utløser reaksjoner og kan snakke om det etterpå. Hvis ikke vi hadde hatt det grunnlaget, så hadde forholdet vårt røket for lenge siden, sier Helge.

Begge er enige om at de utfyller hverandre bra og at de er flinke til å se hverandre.

– Og de gangene vi føler at vi ikke blir sett av den andre, så klarer vi også å si ifra og snakke om det, sier Silje.