Hopp til hovedmeny Hopp til innhold

KRISTIAN ERLING SOMMERSETH: - Drømmen er å få en stortingspolitiker med CP

Om alt går veien for Kristian Erling Sommerseth (50) den 9. september, kan han bli valgt inn som SVs representant på fylkestinget i Vestfold og Telemark. - Det hadde vært jækla moro! sier han.

CP-bladet møter den utvandrede finnmarkingen i hans leilighet like utenfor Tønsberg sentrum. Selv om han har hatt fast adresse på Østlandet i 35 år er dialekten og den nordnorske humoren fortsatt på plass.

- For fem år siden skulle egentlig bare kjøpe brød i butikken under her, men så kom jeg altså ut igjen med denne leiligheten også – hø-hø, forteller 50-åringen spøkefullt.

Kristian Erling Sommerseth vokste opp på et sted han omtaler som «der ingen kunne tru at nokon kunne bu» i Finnmark, og ettersom det var begrensede muligheter for behandling og tilbud for barn med CP der, besluttet foreldrene å sende ham til Berg i Oslo. Her var han halve året hvert eneste år fra han var 4-10 år. Deretter var det tilbake til Finnmark, før han som 16-åring flyttet til Tønsberg for å gå på videregående skole.

- Det var rett og slett flere muligheter for meg på Østlandet, sier Kristian.

Vanskelig overgang

Etter fullført videregående gikk turen videre til studier, og han studerte blant annet mediefag. Studiene gikk bra, men veien inn i arbeidslivet skulle vise seg å bli alt annet enn enkel.

- Det var ingen som ville ansette en kar med uforståelig tale og CP på den tiden, og etter det ene avslaget etter det andre, ga jeg opp. Det ble for tøft. Jeg ble ufør, men det betyr ikke at jeg la meg på latsiden av den grunn, sier han, og fortsetter:

- Jeg har alltid ønsket å være aktiv, og liker å ha noe på agendaen hver eneste dag. Det er viktig å få brukt ressursene sine – for å sitte og kikke i taket har aldri vært et alternativ!

Dermed startet jakten etter andre måter å aktivisere og engasjere seg på. Valget landet raskt på lokalpolitikken. Med foreldre og andre familiemedlemmer som har vært politisk aktive i Finnmark, fikk Kristian nærmest sitt politiske engasjement inn med morsmelken. Og nå hadde han for første gang tiden til å virkelig engasjere seg selv også.

- Jeg meldte meg inn i AUF da jeg var 18, og holdt meg til Ap til jeg var 45 år. Jeg deltok på møter, samlinger, debatter og er stolt av alt jeg har fått til i denne byen i disse årene. Jeg har blant annet vært med på å fremme et forslag som skulle gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn på boligmarkedet. Forslaget fikk gjennomslag og lånerammen for denne sårbare gruppen har økt med nesten 300 prosent her i byen. De unge må få en fair sjanse til å komme i gang med livet, det har vært en viktig kampsak for meg, forteller Kristian.

Byttet parti

Det blir fort tydelig at engasjementet er stort når Kristian får spørsmål om sitt politiske arbeid. Øynene lyser opp og han kan snakke i det uendelige om temaer han brenner for som samferdsel, arbeid, bolig og klima. Nettopp disse temaene var hovedgrunnen til at han i 2015 valgte å bytte parti, fra Ap til SV.

- Det ble et naturlig valg ettersom jeg har blitt godt voksen og mer bevisst på hvilke verdier som er viktige for meg. Inkludering, fordelingspolitikk og klima står mye sterkere i SVs partiprogram – og dette er mine hjertesaker.

Det var likevel ikke helt uproblematisk da han valgte å bytte parti, ved valget i 2015 ble han nemlig valgt inn som vara for Ap i kommunestyret i Tønsberg. Der sitter han nå som uavhengig representant ut perioden, ettersom han er bundet av det partiprogrammet han ble valgt inn på.

- Jeg er profesjonell, og forholder meg til regelverket – så så veldig problematisk er det ikke, forklarer han.

Store ambisjoner

Nå er lista lagt høyere, og ambisjonene for det kommende kommune- og fylkestingsvalget i september er skyhøye. Det å få en plass i fylkestinget som er målet. Et mål som ifølge dagens målinger ser ut til å være innen rekkevidde.

- Legger jeg dagens målinger til grunn så er jeg inne, men her er det close race og det må jobbes. Det kommer til å være få stemmer som avgjør.

50-åringen står nemlig på fjerde plass på SVs liste for fylkestinget i Vestfold og Telemark.

- Det er ikke småtteri. Det å bli folkevalgt har vært en drøm så lenge jeg kan huske og det hadde vært jækla moro å få det til! Tenk at en mann med CP på over 50 år som aldri har vært i arbeidslivet skulle få denne muligheten – det er jeg faktisk ganske så stolt av!

- Når partiet tror på meg, så skal ikke CPen stoppe meg.

Nå er det fullt program frem til valget den 9. september.

- Jeg SKAL ha den plassen på fylkestinget. Nå er det valgkamp for alle penga, og det er viktig å synliggjøre seg der man kan. Kalenderen min er fullpakket de neste månedene, og jeg har allerede lagt inn en avtale den 10. september, sier han med glimt i øyet:

- Da skal jeg kjøpe meg en ny mørk dress. Det trenger jeg jo som folkevalgt.

Hvor spent er du på resultatet på en skala fra 1-10?

- 11.

På spørsmål om hva han skal gjøre dersom det ikke går som han håper, svarer han noe mer unnvikende:

- Jeg har ingen plan B. Eller, for å si det sånn - jeg kan ikke ha det tankesettet nå. Det er klart verden går ikke under om dette går i vasken, men det hadde vært forbasket ergerlig.

Fordommer

Etter mange år i lokalpolitikken har han møtt både fordommer og uvitenhet, og fortsatt kan mange være skeptiske når de ser en person i elektrisk rullestol og med utydelig tale i for eksempel en paneldebatt.

- Folk flest er høflige, men jeg merker jo på både blikk og oppførsel at de tenker: Hva i all verden gjør denne karen her? Hva kan han bidra med? Men da gjelder det for meg å være godt forberedt og stille med gode punchlines, så skjønner de fort at de tok grundig feil – jeg har faktisk mye å bidra med. Og jeg hadde aldri påtatt meg alt dette arbeidet om jeg ikke hadde trodd at jeg kunne utgjøre en forskjell.

Men det koster å være engasjert. Som mange andre med CP har 50-åringen virkelig fått kjenne senfølgene av diagnosen på kroppen, han har mer smerter og blir fortere sliten enn tidligere.

SV-politikeren bor i en egen leilighet og har i dag brukerstyrt personlig assistent (BPA) 50 timer i uka. Skulle han bli folkevalgt i september må han ha langt mer hjelp enn han har i dag.

- Da blir det enda mindre privatliv enn jeg har i dag, men det er en pris jeg gladelig betaler for å få oppfylt denne drømmen.

Nå håper han at hans historie kan bidra til at andre politiske spirer med CP velger å engasjere seg.

- Ta sjansen, men ikke innbill deg at det er en walk in the park. Du må være villig til å gjøre jobben og det kan være tøffe tak. Men det er verdt det. Drømmen er å få en Stortingspolitiker med CP – det hadde vært noe, sier Kristian, og kommer med en siste oppfordring til CP-bladets lesere:

- Det går an å forandre verden, vi må bare ikke være så jækla beskjedne!

 

Tekst og foto: Heidi Østhus Erikssen