SIGVE SALTERMARK: Med hjerte for Svarthopen

CP-bladet møter Sigve hjemme på Tautra i Brønnøysund en regntung høstdag i starten av oktober. 35-åringen er opprinnelig fra Kristiansund, men flyttet til Brønnøysund sammen med familien da han var fire og et halvt år. Sigves nye hjemby ligger vakkert til langs Helgelandskysten, en halvøy omgitt av hav og holmer i Nordland fylke, kanskje mest kjent for sin levende kystkultur, fjellformasjonen Torghatten og som hjemstedet til Brønnøysundregistrene. Og ikke minst for en særegen dialekt, som reflekterer både sin plass i Nordland og nærheten til Trøndelag.

Det bynære friluftsområdet Svarthopen har også blitt populært og er hyppig besøkt av både turister og fastboende. Det kan Sigve ta mye av æren for.

Gode samarbeidspartnere

Sigve har kvadriplegisk CP, er rullestolbruker og har utydelig tale. Derfor forteller han historien sin sammen med sin gode venn og samarbeidspartner gjennom mange år, John Arne Warholm.

– Det hele startet i 2007 da jeg gikk service og samferdsel på videregående, hvor John Arne var kontaktlærer, sier Sigve, som også har forberedt seg skriftlig til intervjuet.

Den tidligere kontaktlæreren forteller at Sigve var den ivrigste eleven i klassen og at han både var og er veldig opptatt av turisme og reiseliv.

– Han er kanskje den største stedspatrioten vi har i Brønnøysund, sier John Arne. Tonen mellom dem er humoristisk og vitner om et godt vennskap til tross for stor aldersforskjell.

– Sigve kaller meg bare “gamlingen”, og det stemmer jo for så vidt det, ler John Arne. Latteren smitter raskt over på Sigve.

Da duoen først møttes, var Sigve med på å arrangere Kystfestivalen sammen med sine medelever, en årlig festival i Brønnøysund som John Arne var leder for.

– Derfra har det bare ballet på seg. Service- og samferdselslinjen på videregående ble lagt ned på grunn av få søkere, men Sigve og jeg har holdt sammen siden da, sier John Arne.

Begynnelsen

Sigve og John Arne siktet høyt fra start. Samarbeidet begynte med et ønske om å gjøre Torghatten tilgjengelig for rullestolbrukere.

– Hurtigruta stopper i Brønnøysund hver eneste dag, og det går busser direkte fra havna til Torghatten. Vi brukte mye tid på å undersøke om det var mulig å gjøre noe ut ifra de reglene som gjaldt for universell utforming, men på grunn av geologien lot det seg ikke gjøre, forteller John Arne.

Det var da Sigve rettet blikket mot Svarthopen, som ligger bare et steinkast unna leiligheten hans på Tautra. Svarthopen var opprinnelig en trimløype med bratte og sleipe partier som overhodet ikke var beregnet for rullestolbrukere.

– For å overbevise både John Arne og Brønnøy kommune om at det kunne være mulig, tok jeg med meg permobilen min og faren min til østsiden av Svarthopen. Jeg kom meg rundt på et vis, men møtte noen utfordringer på veien, sier Sigve, og forteller om trær, røtter og berg som ble vanskelig å forsere.

Sammen med John Arne begynte han å spekulere i hva som var mulig å få til og om det kunne lages en tilgjengelig sti. Det er lidenskapen for inkluderende turisme og reiseliv, som motiverer og driver ham.

– I 2010 begynte vi å planlegge hva vi ville gjøre og utarbeidet en tiltaksplan, forteller Sigve.

Etter en festival fikk ildsjelene overta veiduk som var blitt brukt til å skjerme festivalområdet. Entreprenør ble engasjert, og kort tid etter var gravemaskinen på plass. 50 meter med sti ble ryddet og betalt med innsamlede midler – og sånn begynte snøballen for alvor å rulle.

Fant sammen

– Det Sigve og jeg har jobbet med, er fryktelig givende, sier John Arne, og forteller om bakgrunnen for sitt engasjement.

– De andre elevene kunne klage på stort og smått, men Sigve klagde aldri. Den eneste som hadde en grunn til å klage på egen situasjon, var helt stille. Etter det utviklet det seg bare til et forhold mellom han Sigve og meg, sier han.

Den tidligere læreren trekker på smilebåndet når han minnes en artig historie fra vennskapet med Sigve.

– Det var den gangen Sigve skulle feire 25-årsdagen sin. Det var både besteforeldre, matservering og musikk. Jeg skulle innom for å levere gave og kjente en forferdelig lukt, sier John Arne, som med ett trodde at kloakken hadde gått tett.

–  Det var masse folk og fint pyntet, men det luktet altså helt forferdelig. Snart så jeg at de serverte det jeg trodde var kryddersild. Jeg tok en gaffel og forsynte meg, men det var overhodet ikke kryddersild. Det var surstrømming, forteller John Arne, og bryter ut i latter sammen med Sigve.

– Og det er Sigve kjempeglad i. Bestefaren hadde åpnet en boks utenfor, så det lukta kloakk i hele nabolaget. Da fikk Sigve seg en god latter, mens jeg ble sittende å gulpe på musikkøvelsen jeg skulle på sammen med kona senere på kvelden.

For de som er ukjente med surstrømming, kan vi legge til at det er fermentert sild – en svensk delikatesse som kan være utfordrende for nybegynnere på grunn av den sterke lukten.

Støtte fra kommunen

Sigve og John Arne skryter av det gode samarbeidet med Brønnøy kommune, som har vært avgjørende for å drive prosjektet fremover.

– Uten det gode samarbeidet, hadde ikke alt dette vært mulig å få til, sier John Arne.

Han forklarer at Svarthopen ligger rett ved både skole, idrettshall og sykehjem. Det at området også kan brukes av beboere på sykehjemmet og andre som er dårlige til beins, har stor folkehelseverdi.

– Det er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen å ha tilgjengelige friluftsområder som dette, så vi er veldig glade for den tilliten og støtten vi har fått, sier John Arne.

I dag kan Svarthopen friluftsområde skilte med tre og en halv kilometer med universelt utformet sti. Her kan du altså ferdes med både barnevogn og rullestol, dårlige knær og nedsatt syn.

– Vi hadde offisiell åpning med snorklipping og stort oppmøte i 2014, forteller Sigve og John Arne.

I tillegg til et tilgjengelig stisystem var både badeplass og fiskebrygge for funksjonshemmede på plass. Fiskebrygga som ble døpt «Sigvebrygga» av daværende ordfører, ble åpnet med brask og bram.

Besøkende har siden åpningen blitt møtt med skiltet «Sigve ønsker alle god tur», og i dag vet de fleste i Brønnøysund hvem 35-åringen er.

Tilgjengelighetspris

Sigves engasjement har ikke gått ubemerket hen. Vinteren 2015 fikk han en telefon fra Handicapforeningen i Nordland. De kunne fortelle at han hadde vunnet “Døråpnerprisen” for 2014 for sitt arbeid med universell utforming av Svarthopen.

– Jeg måtte holde det hemmelig en stund, smiler Sigve, som synes det var stort å bli hedret på denne måten.

For offisiell overrekkelse av prisen dro han til fylkestinget i Svolvær sammen med foreldrene og John Arne.

– Jeg fikk 30 000 kroner, diplom og et maleri. Prisen ble delt ut i en stor sal med mange mennesker, og jeg var på lunsj med fylkespolitikerne, sier Sigve.

Sammen med John Arne holdt han en godt planlagt takketale foran en fullsatt sal.

– Da vi kom tilbake til Brønnøysund, ble vi møtt av ordføreren på flyplassen. Vi var også en tur i kommunestyret, sier John Arne.

I dag henger diplomet i gangen ved Sigves leilighet, godt synlig sammen med andre utmerkelser han har fått gjennom årene.

Kronerulling

For å finansiere prosjektene sine har John Arne og Sigve satt i gang flere kronerullinger. Sigve har også solgt refleksvesker, kaffe og kalendere til inntekt for Svarthopen.

– Vi sa fra starten av, at hvis vi lykkes med stien, er det veldig mange flere som kommer til å ha lyst til å bidra, sier John Arne.

Gjennom årene har både Sigve og John Arne opparbeidet seg store nettverk som bidrar der de kan.

– Siden åpningen har vi har vi jobbet med å videreutvikle stien, og det har blant annet kommet lys. Det var det idrettslaget som sto for, men Sigve og jeg bidro med penger vi hadde samlet inn, sier John Arne, som anslår at de har samlet inn nærmere en og en halv million kroner siden starten.

– Da det ble oppdaget at det gamle stupetårnet var råttent, ville kommunen stenge det, sier Sigve.

Da heiv John Arne og han seg rundt og samla inn penger til å lage helt nytt tårn etter mal fra det gamle.

De har også laget store opplysningsskilt over Svarthopen, sponset av lokalt næringsliv. Andre har bidratt med både sittebenker og tilgjengelige gapahuker med grillmuligheter. De vellykkede kronerullingene skyldes et godt samarbeid med lokalavisen. De har vært med på å spre ordet og nylig fikk John Arne og Sigve inn 140 enkeltbidrag til arbeidet med ny bro etter omtale i avisen.

Populært område

Telledata viser at innbyggerne bruker området fra tidlig om morgenen gjennom hele året. Utbedringene blir godt mottatt, og områdets popularitet fortsetter å øke.

– Folk er opptatt av Svarthopen, fordi alle bruker det, sier John Arne, og fortsetter:

– Folk går bare rundt og skryter. Da vi var ferdige med å bygge Sigvebrygga, ville vi bygge en ny badeplass i nord. Da fikk vi kjøpt en flytebrygge til innkjøpspris, som ble overtatt av Brønnøy Sjøsportklubb. I dag er det en populær badeplass med mange ulike aktiviteter.

Sigve og John Arne opplever at innbyggerne har stor respekt for området.

– Når du har betalt noen kroner gjennom kronerulling, er du medeier i stisystemet. Da blir du også egen vaktmester. Du finner ingen hundeposer, dropspapir eller brusflasker i området, sier John Arne.

Sigve har også laget en brosjyre over Svarthopen rettet mot turister for å trekke enda flere besøkende.

Står på videre

I forbindelse med den offisielle åpningen opprettet Sigve en Facebook-gruppe, som han fortsatt administrerer i dag. Gruppa, som vokser seg stadig større, blir brukt til å dele oppdateringer om hva som skjer i området, men også for å finne ut hva neste prosjekt skal være.

– Vi ber om tilbakemeldinger der og får mange meldinger fra folk om hva de ønsker, forteller John Arne og fortsetter:

– Med dårlig kommuneøkonomi er det viktig å jobbe med det som er mulig å realisere. Prosjektene må ikke bli for store.

I skrivende stund jobbes det altså med å erstatte en bro. Under møtet med CP-bladet, ringer telefonen flere ganger. Noen er nysgjerrige på hva som skjer i Svarthopen, mens andre gir oppdateringer på nettopp det. At engasjementet strekker seg langt, er det med andre ord ingen tvil om.

John Arne og Sigve ser alltid etter nye muligheter. Sammen fortsetter kameratene å gyve løs på store og små oppgaver i Svarthopen og har ingen planer om å gi seg.

– Vi har vært heldige og funnet nye ting å jobbe med hele tiden. Vi har holdt det gående jevnt og trutt, og vi ser at det vi gjør blir lagt merke til og håper det at kan fortsette å inspirere andre, forteller de.