SIV RITA LYE LARSEN: Fra to til tre

Siv Rita Rye Larsen har alltid hatt et ønske om å bli mamma, og en tidlig høstdag i 2020 meldte sønnen Tobias sin ankomst. CP-bladet møter 33-åringen hjemme i leiligheten som hun deler med mann og barn. På kjøkkenbordet ligger en grønn bursdagskrone dekorert med fargerike klistremerker og teksten «Tobias 2 år».

– Den fikk han i barnehagen, og den er han veldig stolt av, smiler Siv Rita.

For det er allerede godt og vel to år siden sønnen kom til verden, og i dag er han en aktiv liten kar som sprer mye glede. Når CP-bladet er på besøk, er han ikke helt i form og tilbringer dagen med besteforeldrene på mammas barndomsgård.

– Jeg er oppvokst på gård, så jeg er vant med å jobbe og har alltid fått gjøre det jeg ville. Jeg husker mor fortalte at det ikke skulle legges noen begrensning for meg, selv om jeg har CP, sier hun.

Aktivt svangerskap

Siv Rita og ektemannen Jack møtte hverandre for første gang i 2015. Paret snakket ganske tidlig om at de ønsket seg barn, og helt i starten av 2020 fant de ut at de skulle gå fra å være to til tre.

– Jeg merket først at jeg var veldig sliten. Jeg hadde hatt det travelt på jobb, men trodde ikke jeg var så utslitt. Det viste seg at jeg var gravid, sier Siv Rita, som er utdannet vernepleier.

Bekken- og hofteplagene kom tidlig og førte med seg en bekymring for gangfunksjonen.

– Jeg var redd for at den skulle forsvinne. Det er kanskje ulogisk, men det var sånn det føltes, forteller hun. Treningen ble derfor svært viktig for henne.

For å styrke kroppen og forberede seg på de neste månedene begynte hun å gå fjelltur et par ganger i uken.

– I tillegg har jeg trent med fysioterapeut én til to ganger i uken. Jeg trente en del hjemme også da alt stengte ned. Jeg ble litt bekymret for hvordan jeg skulle holde meg på føttene, men fysisk gikk det greit, selv om det var tungt, sier Siv Rita, som var gravid da koronapandemien nådde Norge.

– Jeg har aldri vært så frisk som jeg var under graviditeten, jeg. Både fordi jeg trente mye og fordi jeg slapp å treffe på all verdens forkjølelse, sier hun.

Stor overgang

Under svangerskapet hadde hun hyppigere kontroller, først og fremst som følge av mistanke om svangerskapsforgiftning og oppfølging av shunten . Selv om hun gledet seg stort til å bli mamma, er hun åpen om at det også var skummelt. Det var noe ukjent. Noe helt nytt.

– Jeg har kjent på at siden jeg har CP, må jeg håndtere ting litt bedre, sier hun. Hun møtte få fordommer gjennom graviditeten, men var streng mot seg selv.

– Det er synd, for man skal ikke kjenne på at man trenger å prestere, sier hun og forteller at hun har vært både sint og lei. – Jeg har tenkt at «dette skal jeg bare takle», men det er en stor ting å få barn, CP eller ei.

Hverdagen med barn ble annerledes enn hun hadde sett for seg, og CP-en påvirker kanskje mer enn hun trodde.

– Jeg hadde nok tenkt at det skulle gå lettere, så jeg ble ganske overrasket, sier hun, og er klar på at man aldri kan bli helt forberedt uansett hvor mye man forbereder seg. Det er umulig å vite hva som er i vente.

– Jeg har alltid tenkt at jeg skulle ha unger, men da jeg sto midt oppi det, ble det plutselig mer alvor. Jeg tenkte, «hva innebærer egentlig dette her?», og måtte jobbe for å finne ut av det.

Mammalivet

Tiden etter fødselen var overveldende for den nybakte mammaen. Til en eventuell neste fødsel blir det viktig for henne med god smertelindring så tidlig som mulig for å spare på kreftene. Mannen måtte overta mye av permisjonen etter fødselen, fordi hun var utmattet og trengte tid til å komme seg.

– Det må dokumenteres til NAV, og da synes jeg han sa det veldig godt. «Siv Rita kan egentlig gjøre alt, men i veldig begrensede mengder.» Og det stemmer jo, hvis ikke blir jeg veldig sliten. Han er kjempeklok og skulle egentlig hatt kongens fortjenstmedalje eller noe sånt, sier hun med et glimt i øyet.

Etter fødselen fant hun ikke den strukturen hun var vant med og har jobbet med å finne lure løsninger.

– Jeg liker system og orden, så jeg tenker noen ganger at «her har jeg jammen funnet på en utfordring», ler hun. – For disse ungene forandrer rutiner og ønsker hele tiden. Når man har funnet noe som fungerer, tar det ikke lange tiden før det skal gjøres på en annen måte.

I dag har hun blant annet begynt med ukeplaner, hvor hun skriver ned ukens middager og hva som må gjøres.

– Denne uken har det vært avvik, siden Tobias har vært syk, og jeg prøver å tenke at ting er godt nok. Ta én dag av gangen og tenke «pytt, pytt, vi dør jo ikke av at det blir litt støv» eller om det ikke ble middag den dagen. Det går fint med skiver også, sier hun.

En ny hverdag

Siv Rita har alltid vært åpen om CP-diagnosen. Hun har alltid visst at hun har CP og har alltid fortalt det til folk.

– I voksen alder har jeg begynt å lure på om jeg ikke har tatt helt innover meg hva det innebærer. Det kan også hende at jeg har tatt det innover meg, men at ting endrer seg når du blir voksen. Jeg har mindre overskudd og blir fortere sliten nå, sier hun.

Det er lett å sammenligne seg med andre og kjenne på at hun ikke strekker til.

– Vi har gjort mye kjekt i barseltiden, men det kostet mye og krasjet nok litt med forventningene. Men så er det noe med det at man ikke kan vite hvordan det er å være mor før man blir det heller, det gjelder nok alle. Det er en stor omveltning, sier hun.

¬Siv Rita har mye omtanke for menneskene rundt seg og er opptatt av å stille opp for venner og familie. Nå kan hun ikke lenger risikere å gå på en smell, fordi hun skal ha overskudd til å være mor.

– Før gjorde jeg alt mulig. Jeg prøver alltid å finne en løsning for å få det til å gå, men nå må jeg passe på. Det er en ny måte å tenke på, og jeg blir litt begrenset i hva jeg kan gjøre, men det er veldig fint å være mor, sier hun.

 

Gode forberedelser

– Du må ha lyst på barn selv, ikke tenke at du må få det fordi «alle andre» har det eller at andre forventer det, svarer Siv Rita på spørsmål om hvilket råd hun vil gi andre som har begynt å tenke på barn.

– Det kan også være lurt å starte gode treningsvaner, hvis du ikke har det. Hvis du starter allerede når du planlegger barn, ligger du i forkant. Det kan også være lurt å si ifra tidlig på arbeid for å få en god tilrettelegging der, forteller hun.

På jobb opplevde Siv Rita at tilretteleggingen var god og at hun ble tatt godt vare på før hun ble sykmeldt.

– Det var de på jobben som fikk vite at jeg var gravid først. Det er kanskje mest vanlig å fortelle til foreldrene sine først, men sånn ble det, ler hun.

Selv er hun glad i å forberede seg og tenker at det kan lønne seg å ha mest mulig klart på forhånd.

– Jeg har ataksi, som gir balanseproblemer, og tenkte blant annet en del på det med å løfte barnet, sier hun. Barnesengen de bruker i dag, fikk foreldrene hennes av fysioterapeuten da hun selv var liten. Der kan bunnen heves, så hun ikke trenger å bøye seg så langt ned.

– Det kan også være fint å lære ungene til å være selvstendige, de liker godt å hjelpe til. Når du føler de er modne for det, kan du for eksempel lære dem å klatre opp i bilstol eller å kle på seg selv. Det er det mye god læring i, forteller hun.

Det å snakke om hvem som skal gjøre hva, og hvordan det kan gjøres, er også viktig for å få familielivet til å fungere.

– Det kan være fint å være åpen og ærlig med partner om hva en tenker kan være utfordrende. På den måten kan en få den andres synspunkt og lage gode strategier i forkant, sier Siv Rita.

Kjenner på takknemlighet

Småbarnsmoren har lagt bak seg et tøft år med flere helseutfordringer. Hun står midt i en arbeidsavklaring og forteller at erfaringene den siste tiden har gjort henne mer opptatt av «her og nå».

– Jeg setter mer pris på det. Livet går ikke alltid på skinner, og det er greit. Alt i alt er jeg heldig og takknemlig for livet, sier hun.

Erfaringene har gjort henne bedre rustet for fremtiden, tror hun. På den måten er hun fornøyd med å ha CP, for egentlig går det helt fint. Nå ser hun frem til mer tid sammen med sønnen, som har blitt en nysgjerrig og bestemt liten kar.

– Han er veldig glad i å lese og å finne ut hvordan ting fungerer. Min far er lastebilmekaniker og kjører traktor siden han bor på gård, og svigerfar er byggmester, så Tobias er veldig interessert i å mekke på ting. Han liker å konsentrere seg om en oppgave og er ganske bestemt. Han har nok arvet litt fra faren der, for han var visst også bestemt som liten.

 

Tekst og foto: Charlotte Åsland Larsen