TOR ANDREAS BREMNES Brenner for et inkluderende arbeidsliv

CP-bladet møter Tor Andreas på en kafé sentralt i Oslo. 37-åringen er allerede på plass da en frossen journalist kommer inn døra på Kaffebrenneriet en kald vinterdag i starten av februar. Ute er det et tosifret antall minusgrader, og det er iskalde hender som hilser. En varm kaffekopp hjelper godt, og praten sitter løst.

– Jeg kjørte feil de tre første ukene jeg bodde her. Det var noe med å forstå Oslos kjøremønster, men heldigvis har jeg en samboer som er bedre kjent. Han har bodd i Oslo i forbindelse med studier, mens jeg bare hadde vært en typisk Karl Johan-turist, ler Tor Andreas, som må sies å være relativt fersk innbygger i hovedstaden.

Det var i september i fjor at han tok med seg hund og partner over fjellet fra Bergen hvor han hadde bodd de 18 siste årene for å starte et nytt og spennende kapittel i Oslo. Her jobber han nå som daglig leder i nyoppstartede InClue AS, som har som formål å bidra til at flere personer med funksjonsnedsettelser kommer ut i arbeidslivet.

– Jeg har det verdisynet med meg at man skal utnytte alle ressurser. Alle som kan og ønsker å bidra, skal få gjøre det, sier Tor Andreas.

Inkludering på timeplanen

Før han gikk over i bemanningsbransjen, jobbet Tor Andreas tolv år i dagligvaren. Der hadde han blant annet oppgaver knyttet til rekruttering og opplæring, og det var også der interessen for å få folk ut i arbeid vokste frem. Da butikkjeden han jobbet for ble kjøpt opp, satte han seg på skolebenken igjen for å ta en økonomiutdannelse.

– Da jeg skulle søke jobb igjen, skjedde det som i stor grad skjer med funksjonshemmede. Det var så lett å avslå meg med et synlig handikap. Jeg søkte en god del jobber, men det var gjennom nettverk at det løste seg, sier Tor Andreas.

En bekjent fra politikken jobbet med rekruttering i Manpower og var med å bidra til at han fikk jobb der.

– Jeg jobbet meg oppover og begynte etter hvert å jobbe med inkludering i Manpower. Da jobbet jeg med renhold som felt, hvor det på det meste var 48 nasjonaliteter. Mange ble plassert på renhold, fordi «det trenger vi», og oppgaven min var å maksimalisere deres potensial. Hvis man ønsket å gå fra renhold til kontor, var det mulig, sier Tor Andreas, og forklarer at det førte til et enda større engasjement for et inkluderende arbeidsliv.

Da muligheten i handikapforbundets nysatsing InClue AS dukket opp, ble livet på Vestlandet pakket ned i esker og flyttet til en leilighet på Tøyen, en av Oslos mest vibrerende og mangfoldige bydeler.

– Vi har vært veldig heldige og funnet en leilighet som er nær et grønt område og nærme jobb. Det var viktig for meg, sier han.

Verdien av nettverk

På spørsmål om hvilke barrierer han selv har møtt på i arbeidslivet, trekker Tor Andreas raskt frem betydningen av nettverk.

– Jeg har møtt ulike utfordringer, og min tro er derfor på … nettverk, nettverk, nettverk. Det har fått meg over kneika hver gang. Når nettverket kjenner deg, ser de ikke funksjonsnedsettelsen på samme måte som de gjør når de ikke kjenner deg. Når de ikke kjenner deg, slår antagelsene inn. Antagelsene er vår verste fiende, sier han.

Selv fikk han den første jobben han kunne leve av som 18-åring. Det er den eneste jobben han har fått uten nettverk.

– Der var det en leder som så engasjement fremfor funksjonshemming. Og jeg var veldig frempå, for denne jobben skulle jeg ha. Jeg fikk jobben og ble der frem til jeg flyttet til Bergen for å gå på folkehøyskole, forteller Tor Andreas, som vokste opp i Larvik, et par timer sør for hans nåværende hjemby.

Etter folkehøyskolen begynte han å søke jobb igjen og opplevde mangelen på nettverk i Bergen som en utfordring.

– Jeg søkte så mange jobber at jeg nesten ble sprø. Jeg hadde erfaringen som butikksjef med meg i bagasjen og trodde det ville være enklere. Etter hvert kom jeg inn i NAV-systemet og fikk praksisplass via ungdomsseksjonen der, med mål om at jeg skulle søke aktivt ut, sier han.

Et spørsmål om holdninger

Etter å ha sendt ut en rekke søknader fikk Tor Andreas endelig en fot inn i dagligvarebransjen. Denne gangen gjennom nettverk. Han opplevde ikke at nettverket var avgjørende for at han fikk jobben, men at det hadde betydning for at arbeidsgiver åpnet døren og ønsket en prat.

– Der ble jeg utsatt for fire intervjuer. Jeg har aldri hørt om noen andre som har vært gjennom det for en jobb som kassemedarbeider. De testet meg blant annet på hoderegning, så jeg må si det var en grundig prosess, men det var nok på grunn av skepsisen at de tok så mange runder, forteller han.

Etter at han ble ansatt, arbeidet han seg oppover og ble etter hvert butikksjef igjen. Tor Andreas stiller spørsmål med hva som gjør at man ikke når igjennom. Selv hadde han sendt ut utallige søknader uten å lykkes, til tross for bred erfaring og utelukkende positive attester.

­– Noen funksjonsnedsatte blir uføre fordi arbeidsmarkedet ikke vil ta dem inn og ikke fordi de ikke kan jobbe. De har søkt en rekke jobber, men får ikke muligheten. Forskning fra 2019 slår fast at vi som har en funksjonsnedsettelse, oppfattes som snille, men dumme. Når vi snakker med arbeidsgivere om funksjonsnedsatte, ser de for seg den enkleste jobben i selskapet og så skal de «ta en for laget». Nedsatt funksjonsevne tilsvarer ikke nedsatt arbeidsevne. Disse holdningene jobber jeg med å argumentere mot i dag. Holdningene må endres, sier han.

Viktig tilleggskompetanse

Siden Tor Andreas startet i ny jobb, har han brukt mye tid på å etablere rammer og rutiner for drift og lese seg opp på forskning. Det ble mye lesing og planlegging den første tiden, og nå er han klar for å gi jernet.

– Jeg bygger en kandidatpool med mennesker som har en funksjonsnedsettelse, men det er ikke det jeg selger ut. Det er kompetansen deres, inkludert at de har en tilleggskompetanse gjennom sine erfaringer og perspektiv. Det er deg som økonom eller deg som IT-medarbeider jeg selger ut, og så har du tilfeldigvis et par ekstra briller på som gjør at du ser verden på en litt annen måte.

Hvilke erfaringer har du med åpenhet om CP-diagnosen i jobbsøknader?

– Jeg har prøvd begge deler. Når man har søkt så mange jobber, blir man litt desperat og prøver det meste. Min erfaring er, hvis du ikke har et nettverk, er det viktigste å vise til at du virkelig har satt deg inn i hva slags firma det er. Du må knytte søknaden opp til firmaets verdier og strategier, som ikke nødvendigvis står i stillingsannonsen, for å vise at du er riktig person for bedriften. Og jeg mener at nedsatt funksjonsevne er en tilleggskompetanse, sier Tor Andreas og forklarer videre:

­­– Det er klart at formell kompetanse og erfaring er viktig, men når du har med deg dette perspektivet i tillegg, er det en styrke. Jeg kan se konsekvensene av å skrive det med tanke på intervjusituasjonen, men jeg mener at denne tilleggskompetansen er viktig å få frem.

I intervjusituasjoner opplever Tor Andreas at det fort kan bli fokus på problemer. Har du en funksjonsnedsettelse, må du bruke store deler av intervjuet på å svare på spørsmål om hvordan du får hentet deg kaffe og hvordan du kommer deg på jobb.

– Det var til og med en som ble spurt hvordan han kom seg på do. Tilpasninger jo noe alle skal spørres om, uavhengig av funksjonsevne, men ikke før etter at ansettelsen er gjort, sier han.

Gode råd

På spørsmål om hvilket råd han vil gi til deg som skal søke jobb, understreker han igjen betydningen av å skape seg et nettverk.

– Jeg begynte med å bli med i borettslagstyret. Ikke sleng deg inn i hva som helst, men finn noe du liker. Er du interessert i hund for eksempel, kan du aktivisere deg i en hundeklubb. Det er viktig at du får vist deg selv og hva du er god for, sier Tor Andreas.

Han har også en advarsel, og det er at du ikke må la deg fange i ditt eget system. Det forklarer han slik:

– Vi som har en funksjonsnedsettelse, er vant til å snakke til staten. Vi er vant til å snakke om det som ikke fungerer, for det fører til at vi får hjelpemidlene og tjenestene vi trenger. Den mentaliteten er det mange som tar med seg inn i søknadsprosessen. De begynner med å fortelle hva de ikke kan i stedet for å bruke erfaringene med funksjonsnedsettelse som den styrken den er og selge inn det de kan. Når jeg skal ut og fly, vet jeg alt som skal skje fra jeg går ut av døra til jeg kommer frem. Mange er superplanleggere, og ser utfordringer og løsninger før andre tenker tanken engang. Det er en fantastisk styrke!