Økonomisk kompensasjon

Hjelpestønad

Hva har jeg krav på?

Hjelpestønad kan innvilges når du har ekstra pleie- og tilsynsbehov. Dersom du har behov for stimulering, opplæring og trening hjemme, styrker det søknaden din.

Hjelpestønaden skal kompensere for ekstra pleie eller tilsyn som blir utført av ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger, naboer eller andre.

Du kan benytte hjelpestønaden til å leie hjelp.

Hvor får jeg hjelp?

Du kan få hjelp på ditt lokale NAV-kontor. Habiliteringstjenesten kan også veilede deg.

Hvordan går jeg fram?

Du søker om hjelpestønad til NAV. Søknaden kan sendes elektronisk. Du må legge ved dokumentasjon fra lege og eventuelt annet helsepersonell.

I søknaden må du få fram hva som gjør at det er behov for ekstra pleie og tilsyn. 

Dersom søknaden gjelder et barn med CP, kan du ta utgangspunkt i hvordan et vanlig døgn er i din familie. Det du skal vektlegge, er hvor mye ekstra hjelp og tilsyn barnet ditt trenger i forhold til barn i samme alder.

For eksempel:

• Kommer barnet seg ut av sengen selv, eller må du hente?
• Stell på badet, påkledning?
• Dersom barnet skal i barnehage eller skole, er det spesielle ting i forbindelse med å bringe og hente?
• Om dere er hjemme, vil du kunne gjøre husarbeid når du er alene med barnet?
• Hva med lekselesing, hvor selvstendig klarer barnet oppgavene?
• Er det behov for hjelp til å komme i gang, få oversikt, få fullført oppgavene? 
• Måltidene, klarer barnet å spise selv eller må du mate barnet?
• Må du ha ekstra oppmerksomhet på å få nok mat i barnet?
• Kaster barnet opp eller gulper mye?
• Hvor mye tid bruker dere på å trene?
• Hvordan foregår inne- og uteaktiviteter?
• Hva med legge- og søvnrutiner? Må du opp om natten?

Les mer om hjelpestønad her.

Forhøyet hjelpestønad

Hva har jeg krav på?

Barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad kan få forhøyet hjelpestønad.

Det er den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/tilsynet som er avgjørende, og ikke omfanget av utgifter til leid hjelp eller inntektstap som følge av pleiebyrden.

Hvor får jeg hjelp?

Du kan få hjelp på ditt lokale NAV-kontor.

Habiliteringstjenesten kan også veilede deg.

Hvordan går jeg fram?

Du søker til NAV. Du kan levere søknaden elektronisk.

Du trenger fyldig dokumentasjon når du søker:

• Ekstra pleie og tilsynsbehov må utgjøre minst syv timer per uke.
• Ekstra betyr en sammenligning med hva andre barn på samme alder trenger.
• Legeerklæring som viser type CP og hvilken grad, eventuelt tilleggsvansker. Det skal også gå fram av legeerklæringen hvor stort behovet er for stimulering, opplæring og trening.
• Beskrivelse fra deg om omfanget av pleieoppgaven. Se eksemplet foran om søknad om hjelpestønad.
• Eventuelt også andre rapporter fra for eksempel PP-tjeneste eller skole.

Les mer om forhøyet hjelpestønad her.

Den forhøyede hjelpestønaden opphører når barnet fyller 18 år.

Grunnstønad

Hva har jeg krav på?

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av CP.

Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Engangsutgifter tas ikke med, men utgifter som er stadig tilbakevendende.

Hvilke ekstrautgifter kan jeg få dekket?

• Drift av tekniske hjelpemidler: For eksempel strøm til elektriske hjelpemidler som er installert hjemme og lading av rullestol og andre hjelpemidler  
• Merkostnad til transport: For eksempel bruk av drosje eller egen bil fordi du ikke kan benytte offentlig transport.
• Bruk av ortoser, korsett og lignende dersom bruk fører til ekstra slitasje på klær
• Slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler: For eksempel sitter mye i sand, krabbing, åling, fall på gulv eller ute. Sliter sko på ene siden eller foran ved tærne. Mye vask av sengetøy på grunn av inkontinens. Slitasje ved bruk av nattskinner og urolig søvn.  Ekstra vask og slitasje av klær på grunn av for eksempel sikling, søling med mat og drikke, sondemating.

Hvor får jeg hjelp?

Du kan få hjelp på ditt lokale NAV-kontor.

Habiliteringstjenesten kan også veilede deg.

Hvordan går jeg fram?

Du søker om grunnstønad til NAV. Søknadsskjema til grunnstønad finnes her og kan sendes elektronisk.

Det gis ikke lenger automatisk grunnstønad til drift av bil innvilget gjennom NAV.  Det må søkes om og innvilges bare hvis du ikke har hatt bil tidligere.

Når du søker er det viktig å beskrive situasjonen som er bakgrunn for ekstrautgiftene. På denne måten sannsynliggjør du ekstra kostnader. 

I tillegg må du ta vare på alle kvitteringer, noe som er blitt innskjerpet. Når det gjelder utgifter til elektriske hjelpemidler og elektriske rullestoler, kan du skrive liste over hva du har. I søknaden må du vise oversikt over ekstrautgiftene du vanligvis har i løpet ett år. Det må legges ved dokumentasjon fra lege.

Les mer om grunnstønad her.

Omsorgsstønad

Hva har jeg krav på?

Er du en forelder til barn med CP og har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan du ha rett til å få omsorgsstønad.

Det samme gjelder om du er en som yter særlig tyngende omsorgsarbeid overfor partner, foreldre eller voksne barn.

Omsorgsstønad kan innvilges selv om du er i jobb. Du skal sikres ferie ved at kommunen tilbyr avlastning.

Hvor får jeg hjelp?

Du kan ta kontakt med kommunen der du bor for å få informasjon og hjelp til å søke. Kommunene er pliktige til å ha en ordning med omsorgsstønad. 

Ordningen varierer mellom kommunene, når det gjelder timesats og antall timer omsorgsstønad som kan innvilges.

Det er vanligst å få omsorgsstønad i 12 måneder hvor kommunen trekker skatt, men uten feriepenger, pensjonsordning eller forsikringsordning. Du opparbeider pensjonspoeng.

Et fåtall kommunene tilbyr et ordinært ansettelsesforhold.  

Hvordan går jeg fram?

Det er du som omsorgsgiver som søker om omsorgsstønad. Kommunen kan kreve at den som har CP først søker NAV om hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. Omsorgsstønad kan reduseres med hjelpestønadens beløp.

I søknaden din om omsorgsstønad beskrives behov for tilsyn og pleie hos den som har CP. I søknaden må du beskrive hva som er spesielt krevende i ditt omsorgsarbeid.

For eksempel:

• Hvor mange timer i måneden yter du hjelp ut over det som er vanlige omsorgsoppgaver for andre i samme situasjon?
• I hvilken grad er arbeidet fysisk eller psykisk belastende for deg?
• Må du opp om natten for å gi hjelp?
• Er tyngden av omsorgsoppgaver de samme hele tiden, eller er noen perioder mer krevende?
• Vil situasjonen vare ved i lang tid framover?
• Gjør omsorgsoppgavene at du blir sosial isolert og har lite fritid og ferie?
• Har omsorgsoppgavene gjort at du har et inntektstap eller har måttet redusere eller slutte i jobben?

Det er det samlede omsorgsarbeidet som vil være avgjørende.

Les mer om omsorgsstønad her.

Omsorgspenger

Hva har jeg krav på?

Du har krav på omsorgspenger når barnet ditt er sykt, når barnepasser er syk eller følger annet barn til lege.

Du har også krav på omsorgspenger når barnet selv skal til lege uten å være syk den aktuelle dagen.

Du kan få omsorgspenger til barnet med CP fyller 18 år.

Antall dager:

• 1–2 barn: 10 dager til hver av foreldrene
• 3 eller flere barn: 15 dager
• Alene med omsorgen: 20 eller 30 dager
• Deler omsorgen: som når de bor sammen
• Ny ektefelle/samboer: Som alene, men kan overføre inntil 10 dager til ektefelle/samboer

Når barnet er funksjonshemmet eller kronisk syk med stor risiko for at foreldrene må være borte fra arbeid, har du 10 dager ekstra for hvert barn som oppfyller kriteriene.

Dersom du er alene med omsorgen dobles antall dager. Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Hvor får jeg hjelp?

Er du arbeidstaker, får du omsorgspenger hos arbeidsgiver.

Hvordan går jeg fram?

Du dokumenterer barnets eller barnepassers sykdom med egenmelding.

Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve at du dokumenterer barnets eller barnepassers sykdom med legeerklæring.