Nå er Hans syklist
Når du har CP, kan enkelte ting være ekstra vanskelig å lære seg. For Hans (7) virket sykling på tohjulssykkel nesten umulig.
Forestill deg at du setter deg på en sykkel og suser nedover bakkene. Du kjenner vinden i ansiktet og du farer forbi alle de trege fotgjengerne. Du kjenner pulsen dunke i en skrekkblandet fryd over at hastigheten er akkurat litt for høy, men så jevner underlaget seg ut – du er på flatmark – lettelsen og mestringsfølelsen brer seg i kroppen.
Du kan tråkke bort til vennen din på null komma niks og høre om hun vil bli med på sykkeltur. Uten noe annet mål og mening enn å kjenne på frihetsfølelsen det er å kunne sykle akkurat dit det passer dere. Sånt kan du bli ganske lykkelig av.
Begynte å gråte
Men det er er ikke bare, bare å lære seg kunsten å sykle. Mange strever med å knekke koden for å håndtere dette rare fremkomstmiddelet på to hjul som krever både koordinasjon, balanse og styrke. Når du har cerebral parese kan det være ekstra krevende. Det fikk sju år gamle Hans erfare.
Hans har diplegi i begge beina og er en svært aktiv gutt. Han elsker å være sammen med vennene og søsknene sine, og da de etter hvert lærte seg å sykle, ville naturligvis Hans gjøre det samme. Mamma Ho-Hsing og pappa Fredrik forsøkte etter beste evne å hjelpe ham, men det ville liksom ikke løsne helt.
– Jeg prøvde å lære meg å sykle, og så begynte jeg å gråte siden jeg ikke klarte det, forteller Hans.
Sykkelkurs for barn med funksjonsnedsettelser
– Etter hvert opplevde vi at Hans ofte kom inn når vennene var ute å lekte. Da vi spurte hvorfor fortalte han at det var fordi de andre skulle sykle. Det var ganske sårt, forteller mamma Ho-Hsing.
Ho-Hsing hadde lest om at Valnesfjord helsesportsenter arrangerte sykkelopplæring for barn med funksjonsnedsettelser og bestemte seg for å melde på sønnen. I juni i år satte de to kursen nordover for et tolv dager langt intensivt sykkelkurs.
På Valnesfjord fikk Hans prøve seg på ulike typer sykler som balansesykkel, liggesykkel, tandemsykkel og tohjulssykkel. Han øvde hver eneste dag – flere økter om dagen.
– Jeg øvde og øvde
– Til å begynne med handlet det mest om å komme seg opp på tohjulssykkelen. Bare det å sitte på den og holde i sykkelen – bare det er jo uvant. Jeg skal innrømme at jeg noen ganger var i ferd med å miste håpet, men det gjorde åpenbart ikke de ansatte, forteller mamma som ikke kan få skrytt nok av sykkelkurset på Valnesfjord.
For en av de siste dagene av oppholdet, løsnet det for Hans.
– Jeg øvde og øvde, og så – på en lørdag – så klarte jeg å sykle, smiler Hans.
– Det er kjempegøy. Det er helt fantastisk og betyr enormt mye både for ham og oss, sier Ho-Hsing.
For nå trenger ikke Hans lenger å gå inn når vennene skal sykle. Nå suser han rundt på egenhånd. Med vind i håret og med en konsentrert mine.
Snart renner han nok ned bakkene også. Han må bare øve litt til.