Veien til egen bolig

Jeg vet at mamma tidlig tok kontakt med kommunen for å si ifra at jeg trengte egen bolig når jeg ble 18 år. Det er smart å skriftliggjøre det behovet i en individuell plan (IP). Ingen av oss visste hvor jeg ville være når jeg ble 18 år, eller hva jeg ville ha behov for. Men det var viktig å synliggjøre overfor kommunen at jeg hadde et behov.

Folkehøyskole - første stopp til egen bolig

Folkehøyskolen var mitt første møte med utfordringen det er å bo alene. Jeg dro på folkehøyskole for å sjekke ut hva jeg trengte hjelp til og hva jeg kunne klare selv. Det finnes ulike tilrettelagte folkehøyskoler. Jeg gikk på Risøy folkehøyskole. Der hadde jeg vært på sommerleirer med CP- foreningen, så det stedet og området kjente jeg.

Som med alle utfordringer var det et år med både positive og negative opplevelser. Jeg kunne endelig bestemme over meg selv. Ingen mamma sa til meg hva jeg kunne gjøre, eller hva jeg ikke kunne gjøre. Det var opp til meg. Nesten da. Det var jo selvsagt regler på skolen og folk jeg måtte forholde meg til.

Jeg kunne legge meg når jeg ville og surre rundt uten å høre noe rope «Skru ned musikken», «Bli ferdig» og så videre. På folkehøyskolen fikk jeg nok oppleve et normalt ungdomsliv og ble ikke skånet. Jeg måtte passe tiden selv, stå opp, vaske tøy og ta ansvar for ulike oppgaver. Jeg syns overgangen til å bo på internat var stor. Og jeg vet at jeg ringte hjem mange ganger i starten for å få råd og støtte når ting var litt tøft. 

Etter ett år på folkehøyskole gikk jeg de to neste årene på to ulike internatskoler. En i Lyngdal og en i Bergen. Disse årene ga meg også mersmak og erfaringer før jeg skulle flytte for meg selv.

Jeg er glad for at jeg har bodd litt rundt på skoler før jeg flyttet hjem, og før jeg skaffet meg en leilighet. Jeg fikk erfart hva om er viktig i en leilighet og hva slags hjelp jeg har behov for gjennom de ulike årstidene.

Joakim Løberg

Egen bolig i Skien

Første året etter internatskoler leide jeg en leilighet før jeg omsider kjøpte en egen. Etter en stund solgte jeg leiligheten og kjøpte halvparten av en ordinær tomannsbolig som var ferdig tegnet, men ikke bygd. Dermed hadde jeg muligheten til å være med å påvirke hva som var lurt og ikke rundt den praktiske utformingen av leiligheten.

Det finnes låneordninger og økonomisk støtte via Husbanken (startlån, grunnlån og bostøtte). Hjelp til å søke får du ved boligkontoret i kommunen. Sjekk også nettsiden til Husbanken. Det kan være lurt å sette seg inn i gjeldene regler.

Jeg hadde bodd flere ulike steder og visste hva som ville fungere for meg. Det er derfor lurt å prøve ut ulike ordninger og tenke igjennom behov før du skal i egen bolig.

Mine tips å tenke på før flytting til egen bolig er:

Utvendig

• Tomt: Hvor vil du bo og hva slags tomt trenger du? Jeg ønsket en flat tomt. Dette var det letteste for meg fordi jeg er avhengig av rullestol. Jeg er også heldig å ha en jobb og fordi jeg ikke kjører egen bil, var det viktig for meg å bo i nærheten av jobben. Nå bruker jeg ti minutter med elektrisk rullestol til jobb og cirka det samme til det største shopping-senteret i Skien. Det betyr at jeg kan reise å handle, komme meg til frisør og til apoteket på egenhånd. Jeg bor også 20 minutter fra sentrum og en halvtime med elektrisk rullestol til både mamma og besteforeldrene mine. Veldig praktisk.

• Uteområdet: På store deler av uteplassen min har jeg asfalt og belegningsstein samt noe på med terrassebord. Jeg har varmekabler under steinene fra ytterdøra og ut til gårdsplassen, noe som betyr at jeg ikke trenger å tenke på måking av snø. Belegningsstein er også mer lettvint enn en plen som må klippes. Jeg har også tilgang til søppeldunk og postkasse hele året.
• Parkeringsplass: For meg var det viktig å ha stor parkeringsplass. Jeg har plass til en Caravelle og til at gjester får parkert. Jeg har flere venner som sitter i rullestol, derfor var det viktig å tenke ankomst for dem også.
• Uteboder/oppbevaring: Det kan aldri bli for mye lagringsplass. Jeg har nå to uteboder med plass til oppsamlingsting og hjelpemidler.
• Rullestol rett utenfor ytterdøra: Jeg har fått plassert en elektrisk rullestol rett utenfor ytterdøra mi. Den står under tak. Jeg kan derfor hoppe rett i den når jeg skal ut.

Innvendig

• Skyvedører: Skyvedører tar mindre plass og er praktiske å lukke/åpne.
• Stikk-kontakter: Jeg har mange stikkontakter i skrivebordshøyde. På kontoret mitt, så er det lett å plugge inn og ut kontakter selv, når jeg sitter i rullestol. Plasser stikkontakter i denne høyden både på badet og andre steder.
• Store spisebord/sofabord: Jeg har et stort spisebord. Dette er praktisk fordi mange kan sitte rundt bordet og jeg har plass til at ting kan ligge fremme hele tiden
• Skinnsofa: Jeg valgte skinnmøbler. De er lette å tørke av når det oppstår flekker. For flekker blir det…
• Alt i rullestolhøyde: Dersom du sitter i rullestol bør du tenke på at alt bør være i rullestolhøyde. Hos meg er både vasken på badet, speilet over vasken og ikke minst –  knaggrekker i rullestolhøyde.

Det kan være lurt å ta en samtale med ulike leverandører sammen med ergoterapeut og hjelpemiddelsentralen for å finne de optimale løsningene på akkurat det du tenger. Det finnes mange omgivelseskontroller, hev- og senk møbler, forflytningsmøbler også videre. Oversikt over hjelpemidler finner du her.

Hvordan er det å bo i egen bolig?

Til slutt vil jeg dele litt positive og negative sider ved det å flytte for selv. Det positive er selvfølgelig at du er din egen sjef. Så lenge du bor for deg selv er det du som bestemmer hva du vil spise og når du skal legge deg. Mange trenger hjelp til mye av dette. Jeg har derfor personlig assistent. Jeg elsker å se film og spille høy musikk. Noe jeg kan gjøre når naboen ikke er hjemme…

Det kan kanskje virke litt egoistisk, men av og til, når jeg er sliten og har kommet hjem fra jobb, er det bare digg å drite litt i alt og alle. Jeg kan bare tenke på meg selv. Det må bare oppleves å være herre i eget liv og eget hus! Jeg kan invitere hjem hvem jeg vil – og når jeg vil.

Selvfølgelig finnes det også noen negative sider ved å bo alene sånn som jeg gjør. Jeg kan ikke alltid spørre om hjelp når jeg har behov for det. Det krever en del krefter av meg. Hvis jeg for eksempel har knust en flaske med øl, så er det ikke bare å spørre mutter'n om hjelp til å sope opp. Av og til kunne det vært deilig å komme hjem til ferdiglaget middag. Men jeg har valgt å si nei til matlevering på døra – et tilbud som finnes i kommunen. Jeg blir invitert og inviterer meg selv på middag til ulike familiemedlemmer. Det er både koselig og gratis.

Jeg føler meg utrolig heldig. Tenk at jeg har gode venner, en jobb og egen bolig. Det var akkurat sånn jeg drømte om å få det. Jeg har lært at jeg ikke må gi meg. Jeg har vært heldig å ha foreldre som har hjulet meg både med det praktiske i forkant og underveis, og det økonomiske med bolig. Det har hjulpet enormt med utholdende, kreative og engasjerte foreldre!