Få CRPD inn i norsk lov!
Den 9. mars skal det avgjøres om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) blir en del av norsk lov. Utrolig at dette ikke allerede er på plass, mener CP-foreningens generalsekretær.
CRPD står for Convention on the Rights of People with Disabilities og er en internasjonal avtale som Norge forpliktet seg til å følge (ratifiserte) i 2013. Siden den gang har Stortinget sagt nei til å innlemme den i norsk lov to ganger, først i 2017 så i 2019. Tirsdag 9. mars skal saken opp på ny.
- Vi har store forventninger til at Stortinget gjør CRPD til en del av norsk lovgivning, og dermed tar funksjonshemmedes rettigheter og kamp for inkludering på alvor. Dette burde vært gjort for lenge siden, sier generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann.
CRPD-konvensjonen
Konvensjonen har som mål å vise hvordan samfunnet skal bygge ned barrierer for å sikre at funksjonshemmede får rettighetene sine innfridd på lik linje med alle andre. Den dekker mange områder hvor funksjonshemmede opplever diskriminering. Eksempler er retten til utdannelse, arbeid og politisk deltakelse, frihet fra utnyttelse og vold, og retten til valg- og bevegelsesfrihet.
CP-foreningen har som krav i sitt interessepolitiske program at CRPD skal inn i norsk lov, og CP-foreningens øverste organ, Landsmøtet, vedtok følgende uttalelse om konvensjonen i fjor:
«I 2019 stemte regjeringspartiene på Stortinget imot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Vi synes det er sterkt beklagelig. Det skjedde samme år som regjeringen mottok kritikk fra FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fordi konvensjonen ikke var oppfylt, og de fikk også konkrete anbefalinger for hvordan konvensjonen kunne oppfylles. Hovedinnvendingen til komiteen var at personer med funksjonsnedsettelser i altfor stor grad blir sett på som brukere og pasienter i stedet for likestilte borgere. FN stadfestet også at personer med funksjonsnedsettelser i Norge utsettes for omfattende diskriminering. Vi mener det er på tide at CRPD blir en del av regjeringens strategiarbeid og at konvensjonen blir en del av norsk lovgivning.»
Reagerer
- Vi ser ingen grunn til at funksjonshemmede-konvensjonen skal behandles annerledes enn Barnekonvensjonen eller Kvinnekonvensjonen, som begge er innlemmet i norsk lovverk. Dette er en forskjellbehandling vi reagerer sterk på, sier Buschmann.
I 2019 fikk Norge kritikk fra FN for å ikke behandle CRPD på lik linje med andre konvensjoner, og FN anså dette som et klart brudd på menneskerettighetene.
Diskriminerings- og likestillingsombudet har også flere ganger uttrykt misnøye og kritisert Stortinget for sin avgjørelse om å ikke gjøre CRPD til en del av lovgivningen.
Organisasjonene støtter forslaget
Tirsdag 9. mars er dermed en dag mange har store forventninger til. Flere interesseorganisasjoner og privatpersoner har hatt kampanjer og opprop i lang tid for å få gjennom konvensjonen, og titusener personer støtter dem. SAFO og FFO er blant dem som har fulgt prosessen tett.
Den politiske støtten har tross alt økt
Det er SV som fremmer representantforslaget på Stortinget. Tidligere har SV og Rødt vært alene om å ville gjøre FN-konvensjonen til en del av norsk lov. Denne uken avga Justiskomiteen på Stortinget sin innstilling og den viser at Ap og Sp nå støtter forslaget.
- Slik saken nå står, ser det dessverre ikke ut til å bli flertall denne gangen heller. Det som er positivt, er saken nå har oppslutning fra AP og SP også.
- Vi tar det som et positivt tegn at oppslutningen om vårt krav om å få CRPD inn i norsk lovverk har økt. Etter det vi forstår er både KrF og Venstre enige i saken, men har ikke fått gjennomslag i regjeringen.
Mindretallet skriver i sin argumentasjon blant annet at « ... mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere».
CP-foreningen vil følge saken, og oppdatere våre medlemmer i sosiale medier.