Hopp til hovedmeny Hopp til innhold

Interessepolitiske høringer

Utgangspunktet for høringer er vårt arbeid med å finne fram til gode løsninger som kan minske utfordringene personer med CP og deres pårørende møter i samfunnet.

Høringer 2024

Høringssvar - Utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.

Les vårt høringsvar til Kultur- og likestillingsdepartementet her.

Ulike innspill/høringer om habilitering

I mars/april 2024 har CP-foreningen gitt diverse innspill om habilitering, da et styrket habiliterings- og rehabiliteringstilbud er svært viktig sak for for oss.
Skriftlig innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Vår felles helsetjeneste (og deltagelse i muntlig høring i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget den 16. april)
Skriftlig innspill til Helse-Midt Norge. Anskaffelser av spesialisert rehabiliteringstjenester - nye avtaler fra 2025
Skriftlig innspill til SVs stortingsgruppe om habilitering (muntlig innlegg på innspillsmøte den 11 mars)

På høy tid

Den 18. januar 2024 sendte vi vårt høringssvar til NOU 2023: 13 På høy tid. Realisering av funksjonshindredes rettigheter.
Les hele vårt høringssvar her

Høringer 2023

Skriftlig innspill til Helse- og omsorgskomiteen

Den 13. februar 2023 sendte vi et skriftlig innspill til Dok 8 forslag 103 S (2022–2023) «Representantforslag om en opptrappingsplan for habilitering og en nasjonal modell for veiledning i hjemmet»
Les vårt skriftlige innspill her

 

Saker til Arbeids- og sosialkomiteen

Den 31. januar 2023 deltok vi på høring i Arbeids- og sosialkomiteen og gav innspill på to saker:
a) Stortingsmeldingen, Menneskerettar for personer med utviklingshemmede - Det handler om å bli høyrt og sett
b) et representantforslag fra SV,  om hva det koster å være funksjonsnedsatt - et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med funksjonsevne og deres nærmeste pårørende
Les hele vårt skriftlige innspill her

Høringer 2022

Stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter. I august 2022 fikk vi muligheten til å komme med innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet og den kommende stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Det har vi i CP-foreningen gjort via vår paraplyorganisasjon FFO.
Les innspillene fra FFO her

Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet den 24. juni 2022.
NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt.
Les hele høringsuttalelsen her.

I tillegg til å laget en egen høringsuttalelse, har vi sammen med en rekke andre organisasjoner, laget en felles uttalelse, for å få fram våre viktigste krav til en ny og forbedret BPA-ordning.
Les den felles høringsuttalelsen her.

 

Høringer 2021

Høringsuttalelse til kunnskapsdepartementet den 17. desember 2021.
Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven.
Les vårt skriftlige høringssvar her.

 

Høringer 2020

Høringsvar til Kunnskapsdepartementet den 26. juni 2020.
NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.
Les hele vårt skriftlige høringssvar her.


Høringsvar til Utdanningsdirektoratet 21. april 2020.
Forslag til endringer i bestemmelser om vurdering.
Les hele vårt skriftlige høringssvar her.


Høringsvar til Utdannings- og forskningskomiteen den 13. januar 2020 (muntlig innlegg i komiteen den 28. februar)
- Melding. St. 6 (2019-2020): Tett på tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO.
Les hele vårt skriftlige høringssvar her.

Høringer 2019

Høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet, 2. september 2019.
Forslag til endring i pasientskadeloven og ny forskrift om menerstatning ved pasientskadesaker.
Du kan lese høringssvaret i sin helhet her.

Høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet, 22. mai 2019.
Det viktigste først - prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester.
Du kan lese høringssvaret i sin helhet her.

 

Høringer 2018

Høringssvar til Utdanningsdirektoratet, 10. august 2018.
Ekspertgruppen for barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging.
Les gjerne uttalelsen her.

 

Høring - forslag til endringer i bilstønadsordningen.
CP-foreningen mener at:

  • Prinsippet på hjelpemiddelområdet skal være rente- og avdragsfritt lån. Vi anser bil som et hjelpemiddel til personer med funksjonsnedsettelse. Vi kan støtte forslaget om en tilskuddsordning på bil under følgende ufravikelige forutsetninger:
  • NAV skal inngå avtaler om innkjøp av gruppe 2 biler
  • NAV fortsatt skal ha en veiledningsfunksjon ved de regionale bilsentrene
  • Den delen av prisen på kjøretøyet som overstiger den behovsprøvde delen gis som tilskudd fullt ut i tråd med bilens pris i rammeavtalen
  • Tilskudd til gruppe-1 bil må også gjelde for personer som ikke er arbeid eller under utdanning
  • Stønadsperioden må være åtte år uavhengig av hvilket grunnlag bilen er tildelt på
  • Det må fortsatt kunne søkes om skattefritak for gruppe 2 biler
  • Forslaget om at behovsprøvingen ikke lenger skal skje mot ektefelles inntekt støttes og fortsatt skal ta utgangspunkt i alminnelig inntekt
  • Forslaget om at beløpet som skal behovsprøves økes fra kr. 150.000 til kr.186.000 støttes ikke
  • Forslaget om at medlemmet disponerer fritt over bilen i stønadsperioden støttes
  • Forslaget om at bruker skal kunne få levere tilbake bilen ved gjeldsoppgjør i løpet av de fire første årene av stønadsperioden støttes

 

Høringer 2017

Høring - en mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring.  

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg ledet av professor Arild Hervik har vurdert behov for endringer i hjelpemiddelpolitikken. De foreslår blant annet å justere ansvarsforholdet mellom stat og kommune, slik at kommunene får mer ansvar. 

I vårt høringssvar argumenterer vi for at formidlingen av hjelpemidler fremdeles bør hjemles i folketrygdloven. Dette fordi vi mener det er avgjørende at alle har lik tilgang til hjelpemidler uavhengig av økonomien til kommunen du bor i.  

Vi ber om at de sterke sidene i dagens modell videreføres med at dette består som en individuell rettighet i folketrygden, at det er en nasjonal utlånsordning og det er et sterkt fagmiljø som sørger for forsvarlig formidling av hjelpemidler i samarbeid med kommunene. 

Les hele høringsuttalelsen her.

 

Merknad - Prop. 48 L (2016-2017) Endringer i folketrygdloven mv. (pleiepenger ved pleie av sykt barn) 

I proposisjonen foreslås det å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere flere grupper syke barn som i dag er faller utenfor ordningen, blant annet ved å lempe på sykdomskravet, en generell 18 årsgrense og å inkludere varig syke barn. Det foreslås samtidig å tidsbegrense ordningen til 1300 stønadsdager, og at ytelsen gis med lavere kompensasjon etter 260 dager. Pleiepengeperioden skal imidlertid kunne forlenges ved uttak av gradert ytelse, men maksimalt i inntil ti år. Proposisjonen følger opp regjeringens forslag om en ny pleiepengeordning i statsbudsjettet for 2017 og Stortingets budsjettvedtak av 16. desember 2016.

I vår merknad støtter vi forslaget om å forenkle sykdomskravet for å få rett til pleiepenger. Vi støtter imidlertid ikke forslaget om å avgrense kompensasjonsnivået. Vi mener at pleiepenger bør beregnes på samme måte som sykelønn – altså full kompensasjon. 

Vi støtter heller ikke forslaget om å begrense varigheten fordi vi mener at kommunene ikke er i stand til å tilby tilfredsstillende alternativer. Vi argumenterer derfor for at det bør være muligheter for unntak dersom det settes en begrensning på fem år.  CP-foreningen mener også at aldersgrensen for rett til støtte bør være 20 år og ikke 18 som det foreslås.

Les hele merknaden her

 

Merknad - Prop. 49 L (2016-2017) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven m.m (styrket pårørendestøtte)

Regjeringen forslår en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven skulle samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. 

Vi mener at endringsforslaget er en opprettholdelse, snarere enn en styrking av dagens rettslig svake situasjon for pårørende.

I vår merknad etterlyser vi en drøfting av hvordan familier i tyngende omsorgssituasjoner kan gis støtte og verdighet i hverdagen. Vi mener forslaget er skuffende og at det ikke vil forbedre dagens situasjon med svake og differensierte avlastningstilbud.

Hele merknaden kan du lese her.

 

Høring – Oppheving av kravet om henvisning for å få rett til stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Forslag til endring av folketrygdloven § 5-8.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å endre folketrygdloven slik at det ikke lenger trengs henvisning fra lege for å få støtte til utgifter hos fysioterapeut.

CP-foreningen er i utgangspunktet positive til at kravet om henvisning fjernes, men frykter samtidig at dette forslaget vil gjøre fysioterapitjenestene vanskeligere tilgjengelig for kronikergruppene.

I høringsnotatet argumenterer vi for at mange av våre medlemmer allerede sliter med å få fysioterapitjenester, og at dette forslaget ikke drøfter denne utfordringen.

Hele høringsuttalelsen kan du lese her.

  

Høringer 2016 

Høring - endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (folketrygdloven, kapittel 11)

Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått å endre regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Under ungdomsnettverkets (CPU) samling i oktober 2016, ble forslagene tatt opp til diskusjon og det ble utarbeidet et høringssvar.

Det viktigste for CPU er at oppfølgingen av mottakere av AAP skal bli bedre. De er usikre på om forslagene til innstramninger i regelverket bidrar til det. 

Hele høringsuttalelsen kan du lese her.

Budsjetthøring Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

CP-foreningen etterlyste en spesifikk satsing tilpasset pedagogisk tilbud for barn med funksjonsnedsettelser i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Dette trakk vi frem i den åpne høringen i Kirke-, utdannings og forskningskomiteen. I tillegg ønsker vi en større innsats for å hindre at barn med funksjonsnedsettelser blir mobbet, og at det tverrfaglige samarbeidet rundt funksjonshemmede barn styrkes i kommuner og fylkeskommuner.

CP foreningen støtter styrkingen av lærerutdanningen og mener at dette også bør gjelde spesialpedagogikk. Foreningen etterlyser også en egen veiledning for Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) barnehagene. 

Les hele merknaden her.

Budsjetthøring Helse- og omsorgskomiteen

I Helse- og omsorgskomiteens åpne høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, var CP-foreningens viktigste sak at diagnoselisten beholdes. Vi mener at retten til gratis fysioterapi er så viktig for våre medlemmer, at det bør prioriteres før opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i budsjettet for 2017.  

Når det gjelder opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering argumenterer vi for en sterkere satsing for kronikergruppene i fremtiden. CP-foreningen etterlyser at vi som brukerorganisasjoner i mye sterkere grad blir involvert i arbeidet med denne planen, og at det legges mer vekt på spesialisert habilitering og rehabilitering.    

CP-foreningen tar også til orde for et tverrfaglig oppfølgingsprogram for voksne med CP, styrking av BPA-ordningen og en nasjonal strategi for hjernehelse.  

Hele merknaden kan du lese her

 

Budsjetthøring Arbeids- og sosialkomiteen

CP-foreningen etterlyser en mer eksplisitt satsing på å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Foreningen vil ha konkrete tiltak da det er ca 85 000 personer med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidslivet.

Vi er også bekymret for at ressursene og bevilgningene til NAV ikke er tilstrekkelige for at NAV skal gi brukerne en raskere og tettere oppfølging slik intensjonen er.  

CP-foreningen er positive til at tiltaksnivået videreføres, men etterlyser en større satsing på varig lønnstilskudd og varig tilrettelagte arbeidsplasser. 

Vi ønsker at funksjonsassistentordningen utvides til å også gjelde kognitive funksjonsnedsettelser, og at ordningen med tilskudd til gruppe 1-bil utvides.

Les hele merknaden her

 

Høring - Innføring av automatisk frikortordning for egenandelstak 2 og avvikling av sykdomslisten.

Helse- og omsorgsdepartementet la frem et forslag med om forskriftsendringer som følge av automatisering av egenandelstak 2. Notatet inneholdt også forslag om å endre egenandelstak 2-ordningen og å avvikle sykdomslisten fra 1. januar 2017. Aldersgrensen for fritak foreslås hevet til 16 år, og egenandelstaket foreslås senket til om lag 2000 kroner.

I vårt høringssvar til departementet støtter vi forslaget om å utvide forskriftshjemmelen til å omfatte egenandelstak 2 og vi gir delvis støtte til forslaget om å heve nedre aldersgrense til 16 år.

CP-foreningen stiller seg imidlertid sterkt negativt til forslaget om innføring av egenandel på fysioterapi som en følge av avvikling av sykdomslisten. Vi argumenterer for at kompensasjonsordningene som foreslås ikke er tilstrekkelige. Vi mener at forslagene er dårlig begrunnet og at de vil bidra til å svekke kronikergruppens rettigheter. 

Les uttalelsen her

Høring – endring i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte)

Helse- og omsorgsdepartementet la frem et forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven. Den pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven.

I vårt høringssvar støtter vi forslaget fordi vi mener at kommunens ansvar bør tydeliggjøres. CP-foreningen stilte seg også positive til en mer fleksibel avlastningsordning og tar til orde for at familier med behov bør få minimum to ukers avlastning i løpet av skoleferien.

Les hele uttalelsen her

Høringer 2015

NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

Et offentlig oppnevnt utvalg ledet av Ole Frithjof Norheim la fram sin utredning 14. november 2014. Mandatet for utvalget var å vurdere hvordan man best kan møte dagens og framtidens prioriteringsutfordringer i helsesektoren. Utvalget har blant annet sett på eksisterende kriterier for prioriteringer, og vurdert hvordan man best kan møte dagens prioriteringsutfordringer.  

I vårt høringssvar til helse- og omsorgsdepartementet, gir vi i hovedsak støtte til utvalgets forslag om prioriteringskriterier. Vi mener at virkningene av å bruke helsegevinst som kriterium må følges nøye. Utvalgets forslag om å legge mer vekt på å involvere pasientene i prioriteringer på alle nivå støttes.

Les uttalelsen her

Høring – Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9

Arbeids- og sosialdepartementet la fram forslag til endringer i folketrygdloven om retten til pleiepenger.

I vårt høringssvar til departementet støttet vi forslaget om at kontinuerlig behov for tilsyn og pleie gir rett til pleiepenger. Vi mente at aldersgrensen burde økes til 20 år for alle barn, og at også hjemmeboende barn over 20 år som er utviklingshemmet og har alvorlig sykdom gir rett til pleiepenger.

Les hele høringsuttalelsen her

STORTINGSHØRING: Seniorrådgiver Randi Væhle og generalsekretær Eva Buschmann stilte på en budsjetthøring i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget høsten 2015. Foto: HEIDI ØSTHUS ERIKSSEN

Budsjetthøring i Helse- og omsorgskomiteen 

I den åpne høringen tok vi utgangspunkt i arbeidet vi har deltatt i sammen med Norges Parkinsonforbund, Norsk Epilepsiforbund og MS-forbundet, om en styrking av nevrologifeltet, som både omfatter tilbudet i kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Vi var opptatt av at den varslede opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering også må inneholde en styrking av spesialiserte tjenester. I denne forbindelse argumenterte vi for at tilbudet til voksne med CP bør styrkes, og at disse gis tilbud om systematisk oppfølging.

Her kan du lese hele merknaden

Budsjetthøring i Arbeids- og sosialkomiteen

I høringen gjorde vi rede for noen av resultatene som kom fram i vårt prosjekt «På kanten av jobben».

Vi kommenterte i merknaden at Jobbstrategien for mennesker med funksjonsnedsettelser bør videreføres som en handlingsplan for inkludering av funksjonshemmede uavhengig av alder og ytelse, at antall tiltaksplasser bør økes og at satsningen på arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv ikke skal gå på bekostning av varige tilrettelagte arbeidsplasser i skjermet virksomhet.

Vi argumenterte for at ordningen med funksjonsassistent bør utvides, til også å omfatte personer med kognitiv funksjonsnedsettelse.

Her kan du lese hele merknaden