Foreslår å flytte hjelpemidler til kommunene

- Vi har i Norge en svært god hjelpemiddelordning som sikrer trygghet og forutsigbarhet. CP-foreningen, og de andre brukerorganisasjonene - har stått samlet om å advare kraftig mot å overføre mer ansvar til kommunene. Å gjøre det, er å rive i stykker en god ordning. De foreslåtte endringene vil skape forskjeller blant brukerne og frykt for framtiden, sier generalsekretær Eva Buschmann i CP-foreningen, og understreker:

- CP-foreningen vil advare så kraftig vi kan mot å gå denne veien, forslaget er helt feil å komme med og vil ramme vår medlemsgruppe kraftig. 

I Regjeringens budsjettforslag for 2018 står det følgende under arbeids- og sosialdepartementets budsjett:

«Det bør arbeides videre med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi. Dette vil kunne bidra til en mer effektiv hjelpemiddelformidling, og er også i tråd med regjeringens mål om å gi kommunene økt ansvar og myndighet.»

Forslaget innebærer:

• Å flytte enkle og høyfrekvente hjelpemidler, hjelpemidler til tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi til kommunene
• Annen ansvarsdeling for tilrettelegging av boliger enn den man har i dag. Kommunene og Husbanken vil få et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig
• Mer kompliserte og kostbare hjelpemidler vil fortsatt være rettighetsfestet i folketrygden
• Arbeids- og sosialdepartementet, kommunal- og moderniseringsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet skal foreta en nærmere utredning av disse tre områdene og komme tilbake med forslag til ansvarsoverføring og konkrete tiltak. Det skal blant annet vurderes hvordan brukernes rettigheter kan sikres. Forslaget inneholder imidlertid ingen signaler om hvorvidt hjelpemiddelbrukerne skal involveres i arbeidet.

Høyfrekvente hjelpemidler

Høyfrekvente hjelpemidler består i all hovedsak av hjelpemidler til personlig hygiene, på- og avkledning, matlaging og bevegelse, samt nedsatt syn og hørsel. Eksempler er arbeidsstoler med manuell hev/senk, badekarbrett, dusjstol, rullator, hjertebrett, kjørepose, enkle kalendre, kjøreskinner, krykker og markeringsstokk for synshemmede.

Dette er hjelpemidler som gir mulighet til å leve et mer selvstendig liv og mestre dagliglivets krav, og dermed sikrer likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

- I høringen vår har vi gått imot å overføre ansvar for bolighjelpemidler til Husbanken, særlig med argument at ordningen blir styrt av det enkelte års budsjettrammer og ikke ut fra brukernes rettigheter i folketrygdsystemet. Dette rokker derfor ved det helt grunnleggende i hjelpemiddelsystemet vårt. I tillegg har vi argumentert for at det blir vanskeligere for brukerne å forholde seg til flere systemer, sier Buschmann.

Bekymret

I denne sammenhengen er CP-foreningen også bekymret for hva vi kan ende opp med etter «en evaluering av dagens ordning med formidling av høreapparat og ortopediske hjelpemidler i tråd med utvalgets forslag.»

I ekspertutvalgets rapport finner vi dette:

«Det er ikke tydelig for utvalget hvilken merverdi Arbeids- og velferdsetatens rolle gir i sakene, utover at dagens ansvarsdeling sikrer brukernes rettigheter i folketrygden.»

 - For oss er det nettopp det å sikre brukernes rettigheter som er poenget her. Motsatsen er å være avhengige av budsjettrammene i spesialisthelsetjenesten, som i verste fall fører til mer venting, dårligere ortopediske hjelpemidler og egenbetaling for tjenestene, sier generalsekretæren.

Buschmann får støtte av interessepolitisk rådgiver i Norges Handikapforbund, Guri Henriksen:

 - Å komplisere tilgangen til helt nødvendige hjelpemidler viser manglende respekt og forståelse for funksjonshemmedes rolle i samfunnet og nødvendige virkemidler for å leve selvstendig, sier Henriksen til NHF.no.

Hun påpeker at den ansvarsendringen som er foreslått, vil bety et svært alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmede, og hun er bekymret for utviklingen.