Statsbudsjettet 2021

Våre høringsuttalelser:

• Arbeids- og sosialkomiteen
• Kommunal- og forvaltningskomiteen
• Helse- og omsorgskomiteen

 

– Det er ingen tvil om at koronasituasjonen har satt sitt preg på neste års statsbudsjett. Vi merker oss at det settes inn store ressurser for å redusere arbeidsledigheten, som har rammet funksjonshemmede særlig hardt. Vi skulle gjerne sett flere satsinger som direkte gjelder vår gruppe, sier generalsekretær i CP-foreningen Eva Buschmann.

 CP-foreningen har i tiden etter fremleggelsen gjennomgått store deler av budsjettforslaget og bitt oss merke ved flere endringer.

Under finner du en oversikt over det vi mener er de viktigste endringene for våre medlemmer.

 

20 milliarder til Husbanken

Regjeringen foreslår en låneramme til Husbanken på 20 milliarder kroner i 2021. 

For 2020 var lånerammen opprinnelig på 16 milliarder kroner, før regjeringen i april kom med en ekstrabevilgning på fem milliarder kroner. Lånerammen ble da på 21 milliarder kroner i 2020.

Nå senker regjeringa igjen lånerammen til 20 milliarder for 2021. Dette er likevel en økning i originalbevilgningen fra tidligere år.

 Startlån skal fortsatt prioriteres først. Barnefamilier og personer som «er i en særlig utfordrende situasjon», og som har vanskelig for å få boliglån i vanlig bank, står først i køen.

Bostøtteordningen styrkes med 70 millioner kroner til over tre milliarder kroner totalt. Eneboende vil få opptil 3830 kroner mer i bostøtte per år, mens større husstander vil kunne få inntil 2430 kroner mer per år.

 For familier der barn har delt bosted, foreslår regjeringa at begge foreldrene kan regne med barnet i bostøttesøknaden. Minsteutbetalinga av bostøtte reduseres fra 352 kroner per måned til 50 kroner per måned, slik at flere blir kvalifisert til å få bostøtte.

Kommentar:

- Til tross for økt bevilgningen til Husbanken, frykter vi at pengene ikke vil gå til startlån. Kommunene må i større grad forplikte seg i sitt boligsosiale arbeid, og de må få kompensert mislighold av startlån. Vi mener en dreining mot flere kommunale utleieboliger framfor eid bolig vil være svært uheldig, og det må settes inn tiltak for å motvirke dette, sier Eva Buschmann.

100 millioner til avlastning og habilitering for funksjonshemmede barn og unge

Regjeringen har kommet med en ekstrabevilgning på 100 millioner kroner, som en direkte respons på FFOs Covid-19 undersøkelse i forbindelse med koronapandemien. Pengene skal gå til avlastning og habilitering for funksjonshemmede barn og unge.

Smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien har rammet mange barn og unge og deres familier. Som en følge av dette har pårørendes belastninger økt, og det er behov for pårørendestøtte og avlastning. Regjeringen foreslår som en engangsbevilgning 100 millioner kroner til styrking av kommunenes rammetilskudd til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene skal gå til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene gis som en særskilt fordeling i rammetilskuddet til kommunene.

Kommentar:

- Vi har sammen med andre organisasjoner dokumentert hvordan pandemien har rammet ekstra hardt for disse familiene. Vi håper midlene blir bukt til flere BPA-timer og et styrket tverrfaglig habiliteringstilbud i forståelse med de berørte familiene, sier Eva Buschmann.

 

Prøver ut statlig finansiering av BPA

Det foreslås 16,9 millioner kroner til utvidelse av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2021. Beløpet skal dekke helårsvirkning av inntektspåslag for seks nye kommuner. Totalt foreslås det 38,1 millioner kroner til utvidelsen i 2021.

Pengene kan blant annet brukes til statlig finansiering av BPA, og forsøket har foregått siden 2016.

Fra før er Lillesand, Bjørnafjorden, Selbu, Stjørdal og Indre Østfold kommune med i forsøksordningen. Nå åpnes det for at flere kommuner kan delta i ordningen. Målet med ordningen er å teste ut om statlig finansiering kan bidra til økt likebehandling over kommunegrensene og sikre at brukernes behov dekkes på en bedre måte enn i dag.

Mens prøveordningen pågår har regjeringen nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalget skal blant annet oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer, og utrede og fremme forslag til hvordan BPA kan utformes slik at ordningen fungerer etter hensikten. Samt utrede hvordan ordningen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Utvalget skal blant annet vurdere og foreslå hvordan ordningen bør utformes for å sikre reell brukerstyring.

I statsbudsjettet heter det at:

«Utvalget er godt i gang med arbeidet, og skal levere sin utredning i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Tall fra SSB viser at det ved utgangen av 2019 var om lag 3 600 brukere som mottok tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Fra 2015 ble det innført en rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Rettigheten omfatter også personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det har vært en økning i antall BPA-mottakere fra 2010 til 2019 på om lag 35 prosent, økningen fra og med 2015 har vært på om lag 20 prosent.

Kommentar:

- Vi ser at økningen i helse- og omsorgstjenester i kommunene gjelder brukere i yrkesaktiv alder. Vi erfarer at mange flere ville hatt mer nytte av BPA enn tradisjonelle tjenester.  Det gjelder særlig yngre brukere, og vi erfarer dessverre at mange medlemmer ikke får BPA eller får færre timer enn de har behov for, sier Eva Buschmann.

 

 

Øker satsningen på arbeidsmarkedstiltak med 825 millioner

Regjeringen foreslår å øke satsningen på arbeidsmarkedstiltak med 825 millioner kroner. Det vil gi 7000 nye tiltaksplasser til personer som i dag står uten arbeid.

Satsningen skal motvirke varig høy ledighet og at flere uten jobb kommer seg i arbeid. Den gir rom for å styrke inkluderingsdugnaden og ungdomssatsningen, her under oppfølgningen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Kommentar:

- Vi trenger mer kraftfulle tiltak for å øke andelen med CP i jobb. Individuell jobbstøtte (IPS) har vist seg effektiv, vi ønsker at denne ordningen også tas i bruk overfor vår gruppe fordi mange trenger tettere oppfølging, sier Eva Buschmann.

 

Styrker VTA-plasser med 39 millioner

Regjeringen foreslår å styrke ordningen med varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 39 millioner kroner i 2021. Det betyr en økning på rundt 300 nye VTA-plasser.

Kommentar:

- Andel sysselsatte med nedsatt funksjonsevne har vært stabilt (lavt) over lang tid, men har falt i 2020, en nedgang på 3 prosent. Det betyr at koronakrisen i stor grad rammer utsatte grupper hardest. Vi håper at også denne satsningen kan bidra til å snu denne negative utviklingen, slik at flere med CP og lignende funksjonsnedsettelser kommer ut i arbeid, sier Eva Buschmann.

 

Aktivitetshjelpemiddelordningen styrkes med 30 millioner

Regjeringen foreslår at ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år styrkes med 30 millioner kroner som en midlertidig bevilgningsøkning i 2021.

Kommentar:

- Vi er glade for at bevilgningen øker, det er veldig bra. Dessverre vil økningen likevel ikke dekke behovet, sier Eva Buschmann.

 

Endring i egenandelstakene

Regjeringen foreslår å slå sammen egenandelstakene i helsetjenesten til ett felles tak på 3183 kroner. Denne endringen betyr lavere utgifter for pasienter som bruker begge frikortene, disse vil spare 1453 kroner. Men endringen betyr samtidig økte egenandeler på 723 kroner i året for 1,1 millioner brukere som kun benytter tak1-ordningen (for eksempel legehjelp).

Kommentar:

- Dette forslaget har et høyere egenandelstak enn det vi mener er riktig. Nå finansieres forbedring av ordningen ved at mange får høyere kostnader til helsetjenester, sier Eva Buschmann.

 

Øker barnetrygden med 3600 kroner i året for barn opp til fylte 6 år.

For småbarnsfamilier utgjør dette 300 kroner i måneden, og økningen gjelder fra 1. september 2021.

 

Øker engangsstønaden ved fødsel og adopsjon

Engangsstønaden for de som ikke har rett til (foreldrepenger) går fra 84 720 kroner til 90 300 kroner. Økningen gjelder fra 1. januar 2021.

 

Fritidskort for barn og unge

Regjeringen vil i 2021 bevilge 180 millioner kroner til å videreføre prøveprosjektet med en nasjonal fritidskortordning for barn i alderen 6 til 18 år, og utvide ordningen til å gjelde flere kommuner.

Fritidskortet skal tildeles barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Det skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter og gjøre det lettere for barn og unge å delta.

 

Nasjonal tilskuddsordning

Regjeringen foreslår å styrke Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 38,5 millionar kroner. Ordningen vil da være på totalt 355 millioner kroner i 2021.

Tilskuddsordninga bidrar til at barn fra sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier kan delta på kultur- og fritidsaktiviteter, ferietilbud eller alternative mestringsarenaer.

 

Varsler samarbeidsstrategi for barn og ungdom

Regjeringen varsler at de om kort tid vil legge fram en ny samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier. Strategien skal handle om økt deltakelse for barn, ungdom og foreldre i familier med lav inntekt på arenaer som barnehage, skole, skolefritidsordninger (SFO), fritidsaktiviteter og i arbeidslivet.