Statsbudsjettet 2022

Tirsdag 12. oktober la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjettforslag. Finansminister Jan Tore Sanner presenterte forslaget til Statsbudsjett for 2022. På denne siden legger vi ut det viktigste i vårt arbeid med dette budsjettet.

Våre høringsuttalelser/merknader:

Saker vi har trukket fram

CP-foreningen fulgte fremleggelsen av budsjettforslaget nøye, og har publisert saker om endringer som har betydning for våre medlemmer i våre ulike kanaler i sosiale medier og nyhetsbrev. Det vil også komme en oppsummering og oversikt i årets siste utgave av CP-bladet.

Bostøtte

Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Som et ledd i innsatsen mot barnefattigdom, foreslår regjeringen å styrke bostøtten ved å senke egenandelene for husstander med flere enn én person. Dette gjøres ved å øke vekten for bipersoner fra 0,1 til 0,13 når egenandelen regnes ut. Med dette forslaget vil om lag 17 000 eksisterende mottakere i gjennomsnitt få 3 800 kroner høyere bostøtte per år. I tillegg vil om lag 1 100 nye husstander få i gjennomsnitt 8 600 kroner per år.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal evaluere dagens bostøtteordning og foreslå innretting av en fremtidig ordning. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. mai 2022.

– Den midlertidige økningen i bostøtte under pandemien er for lengst borte. Dette forslaget er småpenger som ikke kommer aleneboerne til gode, sier rådgiver i CP-foreningen, Anita Hanken.

Behovet for startlån øker - bevilgningene minker

Behovet for startlån øker med 1 170 millioner kroner i 2022. Likevel foreslår regjeringen å redusere Husbankens låneramme med én milliard kroner, til 19 milliarder kroner i 2022. I utgangspunktet er Husbanken bedt om å prioritere startlån til barnefamilier og utviklingshemmede først. Deretter skal utleieboliger til vanskeligstilte og lån til boligkvalitet prioriteres. Nå foreslår regjeringen at én milliard kroner av de bevilgede 19 milliardene kan omprioriteres til lån til boligkvalitet, og lån til utleieboliger, i 209 distriktskommuner utenfor de største kommunene i landet. Lån til boligkvalitet skal bidra til enten flere miljøvennlige boliger, eller boliger med bedre tilgjengelighet enn det som ellers ville blitt bygget.

– Vi gleder oss over at regjeringen ser behovet for flere boliger med god universell utforming i distriktene. Men vi syns denne satsingen burde kommet som en ekstra bevilgning, i stedet for å ta av potten til startlån. Vi syns det er smålig av regjeringen å redusere bevilgningen til startlån som er sårt tiltrengt i et utfordrende boligmarked, sier rådgiver i CP-foreningen, Anita Hanken.

Bakgrunnen for forslaget om omprioritering til distriktene, er at boligtilbudet i mange distriktskommuner kan være ensidig og med dårlig standard. Fallende boligpriser og store prisforskjeller mellom ny og brukt bolig kan gjøre det vanskelig å få finansiering til boligbygging og kjøp av nye boliger. I tillegg kan distriktskommuner ofte ha dårlig fungerende leiemarkeder.

Tynt og skuffende innen habilitering og rehabilitering

CP-foreningen er skuffet over at det også i dette budsjettforslaget er tynne saker innen feltet habilitering og rehabilitering. Et felt våre medlemsundersøkelser viser at trenger et kjempeløft!

– Solberg-regjeringens overordnede mål om pasientens helsetjeneste har ikke nådd habiliteringspolitikken. Her er det ikke løftet på 50-øringen engang, sier generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann.

Hun minner om at vår medlemsgruppe har mistet mer enn de har fått gjennom Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, som nå er evaluert. Da opptrappingsplanen kom, uttalte CP-foreningen: CP-foreningen mener diagnoselisten må ha prioritet foran opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i budsjettet for 2017. Det blir feil at diagnoselisten skal finansiere opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Dette var for fem år siden. Diagnoselisten var ordningen som ga rett til gratis fysioterapi.

Siden har det vært stille om habiliteringspolitikken. I statsbudsjettsproposisjonen som nå er lagt fram nevnes heller ikke at en av konklusjonene i evalueringsrapporten, er at habiliteringstilbudet har kommet i skyggen av opptrappingsplanen, sier Buschmann.

Hun viser imidlertid til et annet sitat fra Solberg-regjeringens budsjettforslag, som kanskje kan gi et ørlite håp:

De regionale helseforetakene fikk i 2021 i oppdrag å vurdere behov for økte ressurser for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene, i samsvar med Helsedirektoratets veileder.

VTA-plasser

Regjeringen foreslår en liten satsning på varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i sitt budsjettforslag. Det er en ordning som betyr mye for mange av våre medlemmer, og vi hadde håpet satsningen var større.

Den borgerlige regjeringen legger opp til en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 580 millioner. Dette begrunnes med at vi opplever en nedgang i arbeidsledigheten sammenlignet med 2021.Heldigvis kuttes det ikke i varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Regjeringen har i de siste årene økt bevilgningene til VTA-plasser og det gjør de også i år, men ikke så mye som vi hadde ønsket og håpet på.

Det er foreslått en økning på 46 millioner, som betyr at de 300 nye plassene som ble etablert i 2. halvår i 2021, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, blir videreført i 2022. Regjeringen legger opp til 12 000 varige tilrettelagte arbeidsplasser i 2022, men dette innebærer ingen nye plasser sammenlignet med 2021.

– Vi håper at den nye regjeringen vil legge til rette for flere plasser. VTA-plassene er veldig viktig for mange av våre medlemmer. Det får vi stadig tilbakemeldinger om og jeg kunne ønske at enda flere fikk delta i arbeidslivet. Det er dessverre alt for mange som fortsatt står utenfor, sier rådgiver i CP-foreningen, Kristin Benestad.

Barnekoordinator

Ordningen med barnekoordinator foreslås lovfestet fra 1. august 2022. Ordningen er en del av regjeringens likeverdsreform. Det er satt av 100 millioner kroner til kommunene som skal sørge for tilbudet.

Dette er en ny ordning, som er rettet mot familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Barnekoordinatoren skal ha en aktiv rolle, med å koordinere tjenester til barna og familiene og sørge for at de som trenger det får informasjon om hvilke rettigheter de har. I tillegg skal koordinatoren kunne hjelpe familiene med søknadsskriving.

- Dette er en positiv nyhet for familiene det gjelder, men ordningen er ikke fullfinansiert. Det er beregnet at staten skal finansiere rundt 280 stillinger i kommune. Vi frykter dessverre at alvorlighetskravet vil gjøre det vanskelig for vår gruppe å få denne tjenesten. Vi har merket oss at AP og SP sammen med SV, har bemerket at det er viktig at denne nye rettigheten ikke blir en rett på papiret, men en rettighet i virkeligheten, sier generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann.

Barnekoordinator skal altså ikke erstatte dagens koordinatorordning og rett til individuell plan.

Høyere egenandel på aktivitetshjelpemidler

I regjeringens forslag til statsbudsjett 2022 blir det en endring i ordningen for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.

Egenandelstaket øker fra 4000 til 5000 kroner fra 1. januar 2022.

Mottakere av aktivitetshjelpemidler gjennom denne ordningen betaler i dag en egenandel på 10 prosent av innkjøpsprisen for hjelpemiddelet, med et tak på 4000 kroner. Det forslås nå å øke dette taket med 1000 kroner.

Akt26-ordningen er begrenset av en fast bevilgning på statsbudsjettet. Ordningen har de siste årene vært så populær blant brukerne at potten har gått tom i første kvartal.

- Dette er en ordning som har stått under press lenge, og de siste årene har tilskuddet tidlig vært brukt opp. Ordningen har overhodet ikke tilpasset seg behovet, og den store brukergruppen – noe vi som brukerorganisasjoner har tatt opp gjentatte ganger, sier generalsekretær i CP-foreningen Eva Buschmann.

I tillegg til økte egenandeler foreslås det å stilles strengere krav til utprøving og plan for bruk før utlevering av hjelpemiddelet.

- I stedet for å gjøre ordningen rettighetsfestet, strammes ordningen inn med økte egenandeler og krav om utprøving og plan for bruk. Dette betyr i praksis at færre vil kunne bruke ordningen og at endringen vil ramme de med dårligst råd – det er urovekkende, sier Buschmann.