Arbeid og arbeidsliv

Å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv er en av CP-foreningens viktigste interessepolitiske satsningsområder. 

Funksjonshemmede og arbeid – tall og fakta

Tall viser at personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad enn funksjonsfriske i arbeidslivet. Vi vet også at mange med funksjonsnedsettelser står ufrivillig utenfor arbeidslivet.

Selv om vi har registrert at det finnes vilje fra politisk hold til å gjøre noe for å få flere med funksjonsnedsettelser i arbeid de siste årene, så har gitt få synlige resultater. Vi vet også at mange med funksjonsnedsettelser, sammenlignet med funksjonsfriske, jobber deltid, har gjennomsnittlig lavere inntekt og at utdanning har stor betydning.

Tall og fakta fra SSB arbeidskraftundersøkelse i 2015

• Personer med nedsatt funksjonsevne er løsere knyttet til arbeidslivet, ved at en stor andel jobber deltid. 44 prosent av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid, mot 24 prosent i befolkningen generelt.
• Sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne øker med utdanningsnivå. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og sysselsetting er sterkere for personer med funksjonsnedsettelser enn for andre.
• Mange med nedsatt funksjonsevne, som står utenfor arbeidslivet, ønsker en jobb. Per 2014 var andelen 28 prosent, som tilsvarer omtrent 85 000 personer.

CP og arbeid – våre egne tall

CP-foreningen har også noen egne tall omkring arbeid og arbeidstilknytning.

I september 2015 gjennomførte vi en spørreundersøkelse om arbeid blant medlemmer i CP-foreningen mellom 30–50 år. Vi fikk 130 svar, noe som utgjorde en svarprosent på 40 prosent. Selv om resultatene ikke er representative kan vi likevel se noen tendenser,  og vi ser også noen fellestrekk med tallene fra SSB.

• Av de som svarte på spørreundersøkelsen var 61 prosent i arbeid i dag og 39 prosent ikke.
• (Vi er ganske sikker på at andelen uten arbeid i virkeligheten er høyere, da det er grunn til tro at flere som er i arbeid svarte på denne undersøkelsen enn de som ikke er i arbeid)
• Av de som er i arbeid er 56 prosent i ordinært lønnsarbeid, 29 prosent i varig tilrettelagt arbeid (i ordinær virksomhet, skjermet virksomhet eller i arbeidsmarkedsbedrift), 5 prosent i arbeidspraksis og 9 prosent i egen virksomhet.
• Av de som ikke er i arbeid svarte 27 prosent at de aldri har vært i arbeid, mens 63 prosent svarte at de hadde vært i en eller annen form for arbeid tidligere.
• Av de som tidligere har vært i arbeid ønsket 65 prosent å komme tilbake til arbeidslivet, mens de resterende oppgav at det var vanskelig å jobbe på grunn av helsemessige årsaker.
• Av de som jobber i ordinært lønnsarbeid svarte 34 prosent at de jobber 100 prosent og 66 prosent at de jobber deltid.
• Av de som jobber deltid svarte 41 prosent at de jobbet mellom 41–60 prosent (noe som utgjorde den største gruppen av respondentene).
• Av som jobber deltid svarte 48 prosent at de hadde hatt høyere stillingsprosent tidligere, 16 prosent hadde hatt lavere stillingsprosent tidligere og 32 prosent svarte at de hadde hatt den samme hele tiden.
• Av de som er i jobb og har ordinært lønnsarbeid har over 70 prosent høyere utdanning.

Arbeidstilknytningen varierer

Arbeidstilknytningen til voksne med CP (medlemmer mellom 30–50 år) varierer.

En oppsummering av tallene over viser at ikke alle med CP er i arbeid. Av de som er i arbeid jobber flesteparten i ordinær lønnsarbeid, men det er også flere som har varige tilrettelagte arbeidsplasser. Flesteparten av de som jobber i ordinært lønnsarbeid jobber i en eller annen form for deltidsstilling og mange har redusert stillingen etter hvert som de blir eldre.

Mange av de som er uten arbeid ønsker seg inn i arbeidslivet eller å komme tilbake i arbeidslivet. Jo mer utdanning du har, jo større er sannsynligheten for at du er i arbeid.

«På kanten av jobben»

CP-foreningen har i 2015, med støtte fra Extrastiftelsen, gjennomført et prosjekt om arbeid vi har kalt «På kanten av jobben».

Bakgrunnen for prosjektet var at CP-foreningen har erfart at mange med CP slutter tidlig i jobben eller reduserer stillingsprosenten sin. Vi ønsket med dette prosjektet å grave dypere i hva som kan være årsakene til dette.

Målsettingen med prosjektet har vært å få mer kunnskap om arbeid og CP og vi har særlig sett på følgende:

• Hvilke utfordringer arbeidstakere med CP har i arbeidslivet
• Hva vi tenker er gode grep for kunne stå lengst mulig i arbeidslivet.

Vi har særlig vært interessert å få mer kunnskap om betydningen av tilrettelegging på arbeidsplassen og vi har vært nysgjerrig på i hvilken grad riktig tilrettelegging er viktig for å beholde arbeidstilknytningen lengst mulig.

Resultatene i prosjektet kan du lese her.
Hovedrapporten til prosjektet kan du laste ned her.
Rapporten til Extrastiftelsen (en mindre utgave) kan du laste ned her.

Vi tror prosjektet vårt og resultatene er interessant for mange. Hovedmålgruppa vår er imidlertid voksne med CP mellom 30–50 år som er i arbeid, men som trenger en eller annen form for tilrettelegging eller tilpasning for å kunne stå lengst mulig i arbeidslivet.

CP- relaterte utfordringer i arbeidslivet

Med prosjektet «På kanten av jobben» har vi fått mer kunnskap om hvilke utfordringer arbeidstakere med CP kan ha i arbeidslivet. Vi har fått mer informasjon om hvilke forhold ved CP-diagnosen som kan påvirke arbeidsevnen.

Senskader og trettbarhet

Spørreundersøkelsen viste at hele 58 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen sa at senskader i form av smerter og stivhet påvirket arbeidsevnen og 55 prosent svarte tretthet og utmattelse.

Selv om CP ikke er en framskridende (progredierende) diagnose, så vet vi at mange opplever senskader og tretthet og at dette forsterkes når man blir eldre. Også personer med lett CP forteller om senskader og et økt behov for hvile. Disse forteller også at de har problemer med å bli trodd og at de har fått følelsen av bli betraktet som late.

Andre fysiske og motoriske utfordringer

Respondentene trakk også frem andre fysiske og motoriske utfordringer som nedsatt mobilitet og bevegelse (46 prosent), nedsatt finmotorikk (48 prosent), nedsatt håndfunksjon (25 prosent), nedsatt tale-hørsel- og synsfunksjon (14 prosent) og ufrivillige bevegelser (4 prosent). I prosjektet så vi nærmere på hvordan arbeidstakere opplever nedsatt tempo og hvordan det føles å måtte «overkompensere» for lavere arbeidskapasitet for å holde tritt med kollegaer som er funksjonsfriske.

Kognitive utfordringer

Kognitive utfordringer påvirker også arbeidsevnen og kanskje har vi ikke nok kunnskap om dette i dag.

Prosjektet viser i hvert fall at flere arbeidstakere med CP er usikker på om de har kognitive vansker eller ikke og hvilke utslag dette kan gi. Det er også vanskeligere for omverdenen (arbeidsgivere og andre) å fange opp disse vanskene da de er lite synlige.

Eksempler på kognitive vansker kan være problemer med læring og hukommelse, konsentrasjon, språk, planlegging og/eller igangsetting, kontroll av handlingsimpulser, rom/retningsforståelse og utholdenhet.

Heldigvis så har hjelpeapparatet i dag et større fokus på kognitive utfordringer enn tidligere og det er lettere å få hjelp, veiledning og rett oppfølging. For å kunne være i stand til å hjelpe er det viktig å ha kunnskap hva utfordringene til den enkelte består i. I denne kartleggingen er nevropsykologiske tester utført av fagpersoner (nevropsykologer) av stor betydning.