Ernæring

Selv om det for personer med CP i barneårene er mest vanlig med undervekt, er det ikke uvanlig at mange utvikler overvekt eller fedme etter hvert som personen blir eldre.

Mangel på fysisk aktivitet og immobilitet er vanlige årsaker til overvekt. En del personer med CP har lavt energibehov på grunn av redusert mulighet for bevegelse, samt endret kroppssammensetning i form av lavere andel muskelmasse og høyere andel fettmasse.

Energibalanse

For å holde en stabil vekt må man være i det som kalles energibalanse. Det betyr at det vi får i oss av energi må være lik mengden energi vi forbruker. Overvekt er et resultat av at vi over tid spiser mer mat enn vi forbruker. For å oppnå vektnedgang, må kroppen være i negativ energibalanse, altså forbruke mer energi enn man får i seg gjennom mat og drikke.

Hva er en sunn vekt?

Med en «sunn» vekt menes en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer. For å avgjøre om en voksen person har en sunn vekt, benyttes ofte kroppsmasseindeks (KMI eller BMI fra det engelske begrepet body mass index).

KMI er et tall som regnes ut ved å dele vekt i kilo på høyde ganger høyde i meter. Hvis en person som er 1,70 m høy veier 65 kilo blir KMI = 65/(1,7x1,7) = 22,5. Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer en KMI mellom 18,5-25 som normalvekt. KMI under 18,5 klassifiseres som undervekt, KMI over 25 som overvekt, og KMI over 30 blir klassifisert som fedme.

Dette målet tar ikke hensyn til kjønn, alder eller kroppssammensetning, og har derfor sine klare begrensninger når det kommer til å vurdere enkeltindivider. En person med stor muskelmasse kan ha høy KMI, men har lav fettprosent og karakteriseres derfor ikke som overvektig. KMI er derfor et veiledende tall, og må brukes med omhu. For personer med hypotoni kan en KMI lavere enn det som normalt anbefales være gunstig, fordi de har en lavere andel muskelmasse og høyere andel fettmasse enn normalt. For barn og ungdom opp til 18 finnes det egne skalaer.

Helsekonsekvenser av overvekt

Å være svært overvektig innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Det gir økt risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom og slitasjegikt i form av smerter i rygg, ankler og knær. Man blir lettere andpusten, og det blir tyngre å være i aktivitet. Noen kan få mer overflatisk pust eller bli plaget av snorking og korte pustestopp om natten (søvnapné).  Mange opplever også redusert livskvalitet da det å være overvektig kan være ubehagelig og gi dårlig selvfølelse. Mange med overvekt kan ha en følelse av å ikke spise for mye, men en person kan kun bli overvektig hvis personen inntar mer kalorier enn kroppen forbruker. Hvis en person spiser bare 100 ekstra kalorier (tilsvarer ca. 20 gram sjokolade) om dagen, kan personen legge på seg 4 kilo i løpet av et år.

Råd for vektnedgang

Ulike dietter og «slankekurer» kan bidra til rask vektnedgang, men siden de ofte er urealistiske å følge på sikt, gir de sjelden varig vekttap. De fleste opplever å gå raskt opp i vekt igjen. Den beste måten å gå ned i vekt på er å komme frem til et kosthold som gir varig vektnedgang. En person som ønsker å gå ned i vekt har størst sannsynlighet for å lykkes med varig vektnedgang hvis rådene inkluderer:

• Første bud for en person som ønsker å gå ned i vekt er å sette seg realistiske mål – helst små delmål! Selv en liten vektnedgang vil redusere risikoen for helseproblemer knyttet til overvekt. Det er mye mer motiverende å gå ned i vekt når man med jevne mellomrom kan nå et delmål, enn å stadig jobbe mot et høyt og urealistisk mål. Det ideelle er å gå ned ½-1 kg per uke. For noen er det vanskelig å gjøre endringer som fører til vektnedgang. Da er det vel så viktig å forsøke å oppnå vektstabilisering, altså motvirke at overvekten øker ytterligere.
• Skal en person gå ned i vekt, må personen innta færre kalorier daglig enn det personen forbruker. Dette gjøres ved å redusere kaloriinntaket, eller øke aktivitetsnivået. Trening alene er ofte ikke tilstrekkelig for å oppnå tilstrekkelig vektnedgang, og må oftest kombineres med en reduksjon i kaloriinntak. For personer med reduserte muligheter for å være i fysisk aktivitet, vil kostholdsendringer være desto viktigere.
• For å klare å gå ned i vekt er det viktig å velge mat som metter, da det ikke er meningen at man skal sulte seg ned i vekt. Matvarer som er rike på fiber og proteiner metter godt. I tillegg er fiber med på å gi god fordøyelse og stabilt blodsukker. Matvarer rike på proteiner er egg, melkeprodukter, kylling, kjøtt, fisk og belgfrukter (erter, bønner og linser). Fiber finner man i frukt, bær og grønnsaker og i grove kornprodukter.

• Begrens inntaket av raske karbohydrater (godteri, kaker, juice, saft, brus med sukker og fine kornprodukter som loff/fint brød, hvit ris og hvit pasta). Velg heller matvarer som inneholder langsomme karbohydrater som grovt brød/knekkebrød, fullkornsris og fullkornspasta, belgfrukter, grønnsaker, frukt og bær.
• Vann bør brukes som tørstedrikk.
• Spis regelmessige måltider hver 3.–4. time. Dette kan hjelpe til med å holde et stabilt blodsukker, slik at ikke suget etter noe søtt blir for stort.
• «Tallerkenmodellen» er et nyttig hjelpemiddel for en person som ønsker å gå ned i vekt. For vektnedgang anbefales at ½ tallerkenen fylles med grønnsaker/salat, ¼ med kylling/fisk/kjøtt og ¼ med potet/ris/pasta.
• Velg nøkkelhullsmerkede produkter. Nøkkelhullet er et symbol som gjør det enklere for forbrukeren å velge sunnere matvarer innen ulike matvaregrupper.
• Følg Helsedirektoratets kostråd for hva som bør inngå i et sunt kosthold