Overaktiv blære og blærespasmer

Gro Cecilia Stensrød er uroterapeut ved Sunnaas Sykehus og har erfaring med pasienter med CP og overaktiv blære, også kalt blærespasmer.

– Overaktiv blære eller blærespasmer er en tilstand der blæren reagerer tidlig og kraftig under blærefyllingen. Med andre ord så kjenner du vannlatingstrang ved en mindre mengde urin i blæren enn normalt, sier Stensrød.

Stensrød forteller at det vi kaller normalt, er at vi kjenner en første trang fra ca. 250 milliliter, og behovet for å late vannet inntreffer rundt ca. 350 milliliter. Etter dette blir trangen kraftig, og blæren bør slippe å inneholde mer enn ca. 450–500 milliliter.

– Selv om trangen er kraftig rundt 350 milliliter, bør vi likevel ikke ha problemer med lekkasjer, og vi skal rekke å finne et toalett. Ved spastisk blære oppstår trangen mer plutselig, og den kan være veldig sterk. Av og til er denne trangen så kraftig at vannlatingsrefleksen igangsettes ufrivillig, noe som medfører at du ikke rekker å komme deg på toalettet.

Tabletter kan hjelpe

Ole Jacob Nilsen, seksjonsleder ved rekonstruktiv urologi og nevrourologi ved Oslo universitetssykehus, beskriver tilstanden blærespasmer slik:

– I denne sammenhengen trekker blæren seg ukontrollert sammen og tømmer seg, slik at det blir ufrivillig vannlating, altså urinlekkasje, sier han.

Anbefalt behandling ifølge Nilsen, er vanligvis tabletter som hindrer at blæren trekker seg sammen.

– Hvis dette ikke er nok, vil vi forsøke injeksjoner med botulinumtoxin i blæren. Hos pasienter med store plager, hvor disse midlene ikke virker, kan vi også gjøre større operasjoner, for eksempel en urostomi, uttaler Nilsen.

Vanlig komplikasjon hos mennesker med CP

Stensrød ved Sunnaas Sykehus har ikke nøyaktige tall på hvor mange prosent av mennesker med cerebral parese som også har utviklet blærespasmer, men forteller at det er en vanlig komplikasjon ved CP.

Heller ikke Nilsen har noen eksakte tall, men bekrefter det Stensrød sier.

– Ved alle sykdommer eller skader i nervesystemet er det veldig vanlig med vannlatingsproblemer, inkludert slike ufrivillige blæresammentrekninger, sier han.

– Hos pasienter med nevrologiske skader eller sykdommer kan blærefunksjonen endre seg med årene, og mange vil trenge livslang oppfølging, forteller Nilsen.

Reidun Birgitta Jahnsen, seniorforsker og førsteamanuensis ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, har skrevet doktorgrad om CP.

– I min studie av voksne med CP oppga 18,2 prosent å ha slike problemer. Det som var interessant, var at dette hadde sammenheng med redusert arbeidsdeltagelse, faktisk på lik linje med kommunikasjonsproblemer, sier Jahnsen.

Rammer både kvinner og menn

Både menn og kvinner kan få diagnosen, men ifølge Stensrød står kvinner i fare for å forsterke problemene under svangerskap.

– Mange er også plaget med urinveisinfeksjoner, fordi blæren ikke tømmer seg fullstendig under vannlatingen. Ved spastisk blærefunksjon kan det skje at blæremuskelen trekker seg kraftig, men kortvarig sammen. Resultatet av dette blir det vi kaller resturin, og resturin gir grobunn for bakterier i blæren. Disse bakteriene kan igjen utvikle seg til en urinveisinfeksjon, sier Stensrød.

– Hos noen kan det på sikt være skadelig for nyrene. Derfor er det viktig at barn og voksne med cerebral parese får kartlagt hvordan blæren fungerer. På den måten kan man følge det opp i tide og unngå en varig nyreskade, sier Nilsen.

Graviditet kan forverre tilstanden

Stensrød kjenner ikke til forskning som viser at tilstanden forverres med årene, men hun mener at kvinner som har født, bør følge ekstra godt med.
– Ut fra klinisk erfaring og skjønn vil jeg anta at særlig kvinner bør være obs på at svekket bekkenbunn i forbindelse med graviditet kan forverre situasjonen, sier Stensrød.

Videre mener Stensrød at gravide kvinner med CP og blæreproblematikk ikke trenger å ta noen spesielle hensyn vedrørende fødsel.

– Her har jeg spurt en overlege som jobber mye med mennesker med CP. Hun mener at det ikke er behov for spesielle tiltak utover det som anbefales funksjonsfriske kvinner. Dessverre opplever mange kvinner at de får urinlekkasje etter svangerskap og fødsel.
Nilsen ved Oslo universitetssykehus slutter seg til at blærespasmer vanligvis ikke vil kreve spesiell tilrettelegging for kvinner med CP under fødsel. Han anbefaler likevel å diskutere temaet med legen som følger opp vannlatingsplagene.

Forfatterens egne erfaringer

Allerede fra jeg var ganske liten kan jeg huske tilbakevendende urinveisinfeksjoner. Jeg har også ofte kartlagt hvor nærmeste do var på turer rundt om i verden. Til mannens store fortvilelse bestod ofte ferieturen av gjentatte doturer. Jeg hadde ofte smerter i magen og måtte ofte trille raskt på do. Etter at jeg fikk barn, følte jeg nesten at jeg hadde urinlekkasjer.

Jeg syntes det var flaut og vanskelig å prate om. Til slutt endte jeg på sykehus med magesmerter uten å finne årsaken. For om lag ett år siden havnet jeg på Sunnaas sykehus. Der fikk jeg min første blære-skanning, hvor det ble funnet resturin i blæren min. Jeg ble testet, og jeg hadde blærespasmer. Noe måtte gjøres, fordi nyrene mine hadde begynt å gi beskjed om at noe var galt. Jeg var redd og fikk beskjed om at jeg lå i grenseland for siking, altså at de måtte hente ut urin fra blæren min via kateterisering. Det var skremmende, og ettersom jeg har lite håndfunksjon i venstre hånd, skjønte jeg raskt at dette var noe jeg ville trenge en assistent til. Men jeg ble satt på medisiner, først tabletter, og de hjalp.

Nå skifter jeg et inkontinensplaster to ganger i uken og har fått et normalt liv. Nå slipper jeg å alltid planlegge neste dobesøk, smertefulle urinveisinfeksjoner og pinlige lekkasjer. Ikke minst, jeg slapp kateterisering, og nyreprøvene er i dag normale. Jeg må til jevnlig kontroll, drikke godt og være snill med blæren. Jeg unngår kullsyre og mye kaffe i hverdagen, men det kan jeg leve med. Mitt råd dersom du mistenker at du kan ha blærespasmer, er å ta deg en tur til Sunnaas eller til en urolog.