Helsehjelp til flyktninger

Dersom liv og helse står i fare – Ring 113.

Asylsøkere og flyktninger i Norge har rett til helsehjelp for fysiske og psykiske plager, rusproblemer og tannbehandling. Her finner du informasjon på engelsk.

Alle barn under 18 år har full rett til helsehjelp.

Barn under 16 år trenger ikke å betale for lege, psykolog, fysioterapeut, sykehus eller røntgen.

For gravide og fødende er all helsehjelp gratis. Fødsel på sykehus er også gratis.

Den første tiden i Norge

Asylsøkere som bor midlertidig på mottak skal ha tilgang på lege. Lege ved mottak kan ved behov henvise barn videre til habiliteringstjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det skal ikke være nødvendig å vente til barnet har fått fastlege. 

For flyktninger som har fått en bostedskommune, har kommuneoverlegen ansvaret for at barn under 18 år får oppfylt sin rett til full helsehjelp. Kommuneoverlegen skal sørge for at de får fastlege. Fastlegen (eller annen lege) kan henvise videre til habiliteringstjeneste og spesialisthelsetjeneste. Her kan det være opptil 12 ukers ventetid. I mellomtiden må man benytte seg av fastlege, helsestasjon, fysioterapeut og ergoterapeut i kommunen man er bosatt. 

Blodprøver kan tas hos fastlegen, og fastlegen kan også ha dialog med lege på sykehusets barneavdeling eller habiliteringsavdeling. Helsestasjonen kan veie og måle barnet, og helsesykepleier kan gi råd om blant annet ernæring i denne venteperioden.

Samme rett til helsehjelp

Asylsøkere har samme rett til helsehjelp som den øvrige befolkningen. God informasjon om helsehjelp for asylsøkere og flyktninger i Norge finnes her.

Flyktninger fra Ukraina får kollektiv beskyttelse i Norge. For å få tilgang til helsehjelp i Norge, må du registrere deg som asylsøker.

Når du registrerer deg får du en ID som kalles D-nummer. D-nummer kan brukes for å få tilgang dine helseopplysninger.

Personer som er fordrevne fra Ukraina

Helsedirektoratet har utarbeidet særlige bestemmelser for personer som er fordrevne fra Ukraina:

• Personer som ankommer Norge fra Ukraina får etter søknad innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter vedtak om kollektiv beskyttelse. Slik oppholdstillatelse gir fulle helserettigheter i Norge. Som andre asylsøkere, får ukrainere fulle helserettigheter når de har fremmet søknad om asyl i Norge.
• Fordi det i denne krisen kan gå noe tid fra en person møter opp på mottak eller hos politiet for å fremme søknad om asyl, frem til vedkommende får d-nummer og medlemskap i folketrygden, inntrer rett til helsetjenester fra man ankommer asylmottak for å fremme søknad om asyl. Det er da UDI som finansierer helsetjenestene i denne mellomfasen frem til asylsøkeren har blitt medlem i folketrygden.
• En asylsøker som formelt har registrert sin søknad om asyl har fulle rettigheter og medlemskap i folketrygden jf. folketrygdloven § 2-16, jf. forskrift om trygdedekning for asylsøkere § 2. De har rett til fastlege, men D-nummer er nødvendig for å praktisk kunne få dem registrert som medlemmer av fastlegeordningen.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne som er flyktninger eller asylsøkere har samme rett til helse- og omsorgstjenester som øvrige barn i Norge. Rettighetene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne er regulert i Barnekonvensjonen art 23 og 24. Tiltak som gjennomføres for å oppfylle rettighetene etter barnekonvensjonen, for eksempel på område helse, skal ha som eksplisitt mål at barn med nedsatt funksjonsevne inkluderes i samfunnet i størst mulig grad.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan trenge medisinsk behandling og oppfølging, trening, pedagogisk innsats og stimulering tidlig. Det er derfor viktig at mottaksansatte og helsepersonell tidlig avdekker barn og unge på asylmottak som har en funksjonsnedsettelse.

Fastlegen skal ha medisinsk koordineringsansvar for pasientene sine. Fastlegen skal, ved behov, henvise til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og omsorgstjenester.

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering bør også involveres ved behov. Barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §2-2. Planen skal bidra til et helhetlig, koordinert og tilpasset tjenestetilbud på tvers av fag, nivåer og sektorer.

Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og skal vurdere hjelpemidler som ett av flere mulige tiltak på grunnlag av barnets samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral.

Veiledning

Du kan ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket du er registrert i for bistand og informasjon (andre kan også ta kontakt på vegne av deg).

Jussbuss kan hjelpe til med generell veiledning.

Andre som kan være til hjelp erRettshjelp - NOAS og SEIF | Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger.

Medlemskap i CP-foreningen

Cerebral Parese-foreningen er en interesseorganisasjon for personer med cerebral parese eller lignende nevrologiske tilstander, og også deres familier. Dersom du tegner medlemskap i CP-foreningen, vil du bli tilknyttet fylkeslaget der du er registrert/bosatt. Du kan bli medlem i CP-foreningen her.

Fylkeslagene våre arrangerer aktiviteter, møter og sosiale sammenkomster. Ta gjerne kontakt med ditt fylkeslag for å høre om kommende aktiviteter.

 

Kilder: FFO sitt rettighetssenter, Helsedirektoratet, Helsenorge.no, NorCP